Null$katte$nylterne: Juha Mieto (EP)

Introdusert av Bjørge Lillelien egendebuterer Namsosgjengen Nullskattesnylterne på CD med denne hyllesten til langrennslegenden Juha Mieto, til tross for at bandet er langt fra noen førstereisgutter på platemarkedet. De har til nå tilhørt den litt eksklusive klikken som i alle år har sverga til vinyl, selv om man for tida må helt til Tjekkia for å få pressa opp denslags. Deres utadvendte poppunk har helt klart potensial til å bevege seg opp en etasje.


Humor, sentimentalitet og punkrock er kanskje stikkord som summerer opp hovedlåta Juha Mieto. En samspilt, fengende og smånostalgisk fortpop'er, toppa i sistepartiet med en soul'a blåserrekke og mere Bjørge Lillelien.

Mieto-myten tar vel kanskje enda mer av etter denne utgivelsen, som burde ha muligheter til å få innpass i langrennssendingene på NRK nå som VM nærmer seg. "Du va aildri nummer to", går refrenget, og kan vel forstås på flere måter.

For i store mesterskap (OL/VM) var det nettopp dét Mieto var. Men han vil alltid ha en spesiell plass i skiinteressertes hjerter etter at han i Lake Placid-OL i 1980 kom i mål 1/100 for seint til gull på 15 km i kamp mot Thomas Wassberg. Således står hans gull i stafett for Finland i OL '76 som det eneste som bekrefter hans ettermæle som en vinner.

Som bonus på EPn får vi også servert Turboneger-klassikern "Sailorman". En type sjømannsvise kystrockerne fra Namsos føler seg kvalifiserte til å gjentolke, og ut ifra sin martime kompentanse når det syltynne skillet mellom kameratskap og kjærlighet på sjøen, hvis det i det hele tatt er dét teksten prøver å fange opp?

Låtmessig ligger den relativt tett opp til originalen, men denne er kanskje litt ryddigere og snillere i lydbildet, i tillegg til at den før nevnte blåserrekka også kommer til ordet mot slutten.

Avslutninga med autentiske opptak av skipsklokka til et fransk slagskip som ble senka på havna i Namsos av tyske tropper i annen verdenskrig, er en type flørting som du trenger litt troverdighet for å slippe unna med, selv om Thomas Seltzer selvfølgelig har bifalt påfunnet.

EPn rundes av med "5-4-3-2-1", nok en fengende fortpop'er. Den minner litt om Mannfred Manns kjenningsmelodi ved samme navn til tv-popserien "Ready! Steady! Go!" for snart førti år sida, men langt nær så lik at det er snakk om rip-off. Om ikke Null$katte$nylterne oppnår det samme, bør de uansett gå lysere tider i møte i kjølvannet av denne EPn!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Spanske Safety Pin Records inntar Gamla

(14.08.01) 6-8. september inntar den spanske punklabelen Safety Pin hovedstaden i det de fyller Gamla i Møllergata med dusinet norske band for å markere tidas kulturelle sentrum for skandinavisk rock. De fleste av banda har utgivelser på det spanske selskapet på samvittigheten. I tillegg kommer minst tre svenske orkestre dumbende innom på avslutningslørdagen.


DDE og Residents på Turbo-hyllest

(11.05.01) Tidligere Turbo-vokalist Harry Neger er nok ikke så langt fra sannheten når han beskriver det nye hyllest-albumet til gruppa for en sollid zonk+kanari-sesh. Går vi en av bidragsyterne - Null$katte$nylterne - litt i sømmene, viser det seg nemlig av de har fått med seg sambygding Terje Tranaas på keyboards. Til daglig spiller han i D.D.E.! Samtidig sier sterke rykter at en annen av artistene - Toby Dammit - er The Residents eller noen fra The Residents.


Deilig, lettbeint underholdning!

(29.10.25) Om du ikke har genet for sukkersøt diskopop, ligg langt unna. Heldigvis er jeg oppdratt på ABBA og synes det er helt topp med litt lettbeint underholdning innimellom!


Ein framifrå verdsmann frå Årdal i Sogn

(28.10.25) I «Posen i gangen» synger Ketil Thorbjørnsen om å finne både gull og gråstein. På plate er det mest gull å finne.


Sigrid triller deg trill rundt

(27.10.25) Jeg er ikke mye av en nasjonalist av meg. Men da må da være lov å være bittelittegrann stolt over å ha samme type pass som Sigrid?


Høstsabbat – en liturgisk reise i metallens underskog

(27.10.25) Årets Høstsabbat bekrefter nok en gang sin posisjon som et av de mest spennende møtepunktene for den eksperimentelle og (bly)tunge delen av rockescenen. Med et program (ca. 25 band) som spenner fra avantgarde og prog til doom, death, speed, stoner og post-metall, gir festivalen et sjeldent innblikk i musikalske uttrykk som ofte lever utenfor rampelyset.


STORM blir bare bedre og bedre

(26.10.25) Jeg har forlengst gått surr i hvor mange ganger jeg har sett STORM nå. Minst fire, dette var kanskje sjette konserten? Og jeg må jo bare innrømme det: Jeg synes det er utrolig moro å se utviklingen fra Tons of Rock for to år og fire måneder siden.


Fixation x 2 - fett som bare det!

(25.10.25) «Åh fy faen! Jeg var så redd for at det ikke skulle komme noen, og så er dere så mange!» Vokalist Jonas Wesetrud Hansen ser utover et nesten fullt Parkteatret. «Det er en ære å spille vår aller første headlinerkonsert her i kveld!»