Panzer-prog på Sogn
(Oslo/PULS): Fredag den 8. desember var datoen for nok en norsk rocke-utgivelse. Oslo-bandet Panzerpappa spiller det man kaller progrock, og består av fire merkverdige hoder. Musikken er instrumental, og har hovedsaklig sitt utløp gjennom trommer, synth, bass, saxofon, og gitar.
Panzerpappa / /
Det var antaklig ikke mer enn rundt 60 mennesker som dukket opp denne kvelden, men det var nok til at stemningen på Amatøren ble så varm som den trengte å være. Jeg har sett dette bandet ved en tidligere anledning, og må nok si at forventningene ikke var av høyeste slaget.
Det begynte med et driv man lett kan like, og jeg kunne se smilende munner omkring meg. De erfarene og tighte musikerene dro på med beundringsverdige riff og melodier, mens Osloprog'erne satt og lyttet. Men etterhvert som en ble vant med lydbildet, falt imidlertid inntrykket vesentlig.
Arrangementene var groovy, men det manglet absolutt et spark eller tre til at det skulle gi mening for meg. Innimellom de avanserte temaene dukket det dessuten opp noen mindre heftige funkpartier, som var av det slaget man har hørt ett tonn ganger tidligere.
Bandet tok seg bra ut på scenen, spesiellt bassisten la virkelig sjela si i fremføringen. Det var en del instrumentskifter under settet, som bidro til mer variasjon, og gav publikumet muligheten til å se flere sider av orkesteret.
Jeg syntes ikke å forstå kvaliteten rent musikalsk, da arrangementer så ut til å være for kjedelige, men det er definitivt bra at noen tør å eksperimentere med nye slags instrumenter uten at det skir over på det ultra trendy jeg-vil-være-sær-soundet.
Alt ialt var det godt fremført konsert av et band det skal bli spennende å følge med på videre. Men til det, er ikke dette mye annet enn lite progressiv prog-rock.
Ps. Panzerpappas første utgivelse - Passer Gullfisk - er til tider fengende og variert, men jevnt over mangler det en følelse av gjennnomførthet, og dette er noe som kreves for at et band ikke skal ende opp som en overkjørt hamster. Låttitlene er tidvis sjarmerende, og viser at gutta også kan kunsten å le.
Del på Facebook | Del på Bluesky
Sheryl Crow lyser opp i høstmørket
(12.10.26) Hun synger så vakkert, og skriver så fine låter at det er til å smelte av.