Panzer-prog på Sogn

(Oslo/PULS): Fredag den 8. desember var datoen for nok en norsk rocke-utgivelse. Oslo-bandet Panzerpappa spiller det man kaller progrock, og består av fire merkverdige hoder. Musikken er instrumental, og har hovedsaklig sitt utløp gjennom trommer, synth, bass, saxofon, og gitar.


Panzerpappa / /


Det var antaklig ikke mer enn rundt 60 mennesker som dukket opp denne kvelden, men det var nok til at stemningen på Amatøren ble så varm som den trengte å være. Jeg har sett dette bandet ved en tidligere anledning, og må nok si at forventningene ikke var av høyeste slaget.

Det begynte med et driv man lett kan like, og jeg kunne se smilende munner omkring meg. De erfarene og tighte musikerene dro på med beundringsverdige riff og melodier, mens Osloprog'erne satt og lyttet. Men etterhvert som en ble vant med lydbildet, falt imidlertid inntrykket vesentlig.

Arrangementene var groovy, men det manglet absolutt et spark eller tre til at det skulle gi mening for meg. Innimellom de avanserte temaene dukket det dessuten opp noen mindre heftige funkpartier, som var av det slaget man har hørt ett tonn ganger tidligere.

Bandet tok seg bra ut på scenen, spesiellt bassisten la virkelig sjela si i fremføringen. Det var en del instrumentskifter under settet, som bidro til mer variasjon, og gav publikumet muligheten til å se flere sider av orkesteret.

Jeg syntes ikke å forstå kvaliteten rent musikalsk, da arrangementer så ut til å være for kjedelige, men det er definitivt bra at noen tør å eksperimentere med nye slags instrumenter uten at det skir over på det ultra trendy jeg-vil-være-sær-soundet.

Alt ialt var det godt fremført konsert av et band det skal bli spennende å følge med på videre. Men til det, er ikke dette mye annet enn lite progressiv prog-rock.

Ps. Panzerpappas første utgivelse - Passer Gullfisk - er til tider fengende og variert, men jevnt over mangler det en følelse av gjennnomførthet, og dette er noe som kreves for at et band ikke skal ende opp som en overkjørt hamster. Låttitlene er tidvis sjarmerende, og viser at gutta også kan kunsten å le.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Phantaztisk prog!

(31.01.20) Dette syvende albumet til de norske avantgarde progrockerne Panzerpappa kan fort komme til å bli min favoritt etter å ha fulgt dem i snart 20 år.


Panzerpappa repliserer

(18.12.00) Trond i progbandet Panzerpappa har innvendinger mot vår anmeldelse av konserten de ga på Sogn her forleden. Dermed har han også ordet:


Svett rock med Lydsyn

(31.08.26) Vi fikk en oppvisning i god gammeldags rock med elementer av så vel klassisk hard rock, stoner og noe psykedelisk rock.


Lovende fra unge Beckham

(28.08.26) Han veit nok at han starter i motbakke. Men dette går ganske så bra.


Har du glemt hvor gøy 80-tallet var?!

(28.08.26) Hvis du bare har bittelittegrann forhold til pop/rock på 80-tallet, har du en ting å gjøre: Løp til Christiania Teater!


"Timeless" - kanskje ti hint om hva som kommer?

(28.08.26) De første reaksjonene på "Timeless", det posthume Prince-albumet hentet fra arkivene, har vært delte. Men bak diskusjonene om spilletid, innpakning og låtutvalg finnes det noe langt viktigere: musikken. Og der leverer "Timeless".


Tim Curry (1946-2026)

(26.08.26) Tim Curry hoppet enkelt og greit mellom det seriøse og det absurde.


Dolly Parton (1946-2026)

(25.08.26) Jeg har aldri sett Dolly Parton live. Da jeg satt på toget hjemover i kveld, husket jeg bare to låter, og ved hjelp av strømmetjenester kom jeg på ytterligere tre jeg har hørt. Jeg så henne i tre filmer. Mitt forhold til henne som kunstner fyller knapt et avsnitt.