Diverse Artister: Prima Norsk

Prima Norsk er en samling norske house-låter tidligere gitt ut på vinyl.
Navnet stammer fra Tromsø klubben Yaz'ns klubb-konsept, der de kun
spilte norsk elektronisk musikk. Dette er et utvalg av house-musikken de
spilte der.


DJ Vidar Hanssen er kanskje ikke verdens mest kjente navn, men det er nå i alle fall hans skive-snurring som er grunnlaget for denne cd`en. Her er både gamle kjente, og unge lovende elektroniske artister representert. Per Martinsen deltar med sitt norsk-engelske Illumination, mens minst like kjente Rune Lindbæk har med en b-side fra hans "Junta Jærger", kalt "Roboterotikk".

Ellers får jeg mest dansefot av Motion Control og deres "Real Thing". En house-låt naboene mine kan belage seg på å bli godt kjent med de nærmeste helgene. Dessuten er Crème Fraiche sin "Green Lights" en frisk liten sak.

Hvis noen der ute fremdels skulle være i tvil om norsk house-musikk duger, bør de skjekke ut Prima Norsk og finne ut at, jada, den gjør det. Og for alle dere som liker house, men som ikke har anledning til å kjøpe alt som kommer av 12" på vinyl, så er dette en gylden mulighet til å oppdatere samlinga.

Prima Norsk er ingen revlusjon av en skive, men en meget god oversikt over hva som rører seg i det norske hus.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Komplett galskap forkledt som J-Pop

(13.08.26) Dette er nok noe av det rareste jeg har hørt på et par tiår. Jeg hører elementer av det jeg antar er J-Pop, men det aller meste minner om en schizofren blanding av alt jeg har hørt av skiver og konserter de siste to årene.


Cortex-klimaks med Nels Cline!

(13.08.26) Det så lenge ut til å skjære seg, men så kom han likevel – Nels Cline! Og hvorfor ikke, når Wilco så allikevel befinner seg i området rundt Tøyenparken?


… og nå med Johan Lindström!

(13.08.26) ”For jazza til en rockfestival, for rocka til en jazzfestival”, mente Gard Nilssen – og henviste til en ganske gjengs oppfatning av bandets musikk. Jeg velger å kalle dette allværsmusikk – like passende på både rock- og jazzfestivaler.


Onsdag på Øya - mye mer enn The Cure

(13.08.26) Mye handlet naturlig nok om The Cures høymesse og slagerparade i Amfiet på Øyafestivalens første dag. Det var imidlertid også mye annet fint hvor franske Oklou nok gjorde mest inntrykk på denne anmelderen med sin følsomme, futuristiske electropop. Dove Ellis og Amyl and The Sniffers leverte også gode sett, og Fuzzycat Organ Quartet viste lovende takter.


Er det svartmetall? Jeg aner ikke.

(12.08.26) Hvordan jeg havnet på dette bandet er jeg litt usikker på. Introen på første låta er som en galskapens sammensurium av The God Machine og Led Zeppelin, før det raser ut i beinhard goth-doom. Eller noe sånt.


Tord Gustavsens superkvartett

(12.08.26) Som hånd i hanske. Hvem kunne passe bedre inn som fjerdemann i Tord Gustavsen Trio, enn Arve Henriksen?