High Llamas: Buzzle Bee
Noe sier meg at High Llamas og Stereolab er i ferd med å - mer og mer - bli et og samme band. Folk fra begge leire er med her og der om hverandre, og sannelig låter de bare likere og likere også. Men hva gjør vel det, så lenge resultatene er behagelig og skjønn musikk. Som på "Buzzle Bee", for eksempel. Tar du deg tid, får du mye kos.
Som alltid er det Sean OHagan som leder an, noe han også har gjort på visse plan på Stereolabs seinere utgivelser også. Muligens derfor likheten, muligens derfor den ekte, men allikevel distanserte følelsen av noe trivielt. Mens det egentlig er uhyre viktig.
På noen områder er band som Beach Boys eller Byrds referanser, som så ofte før. Men også elektropopere som Saint Etienne bør delvis kunne fungere som en referanse, for de av dere som av en eller annen grunn enda ikke kjenner bandet. I så fall er deres forrige, Snowbug, varmt å anbefale.
På denne er mye av oppskriften den samme. Harmoniske tangenter, bølgende gitarer, klokkespill, himmelske koringer ( av blant andre Stereolab-folk) og søvnige melodier. Easy listening-faktoren er høy, men skjemmer ikke. Dersom slikt finnes, og det gjør det tydeligvis, er dette muzak i sin perfekte form; den skaper eksepsjonelt god stemning ved bare å være i bakgrunnen, men setter du deg ned og lytter, får du enda mer.
Lite her er umiddelbart, og derfor er plata nærmest forbeholdt de som kan ta seg tid til å bare sitte stille nå og da. Musikken er, med fare for å lyde som en skikkelig auradust, nydelig rekreasjon i en stresset hverdag. Ikke det beste vi har hørt fra disse kantene, men allikevel å foretrekke.
Del på Facebook | Del på Bluesky