The Jessica Fletchers: Sorry About The Noise EP

Med navn fra en godmodig bestemor-detektiv og sanger som kan få en hver detektime-skurk til å smelte er The Jessica Fletchers nå ute med sin andre Perfect Pop-utgivelse: "Sorry About The Noise EP". Og gruppa har ingen grunn til å skamme seg over disse lydene. Med et ekte engasjement og massevis av kunnskap om rockehistoria har de levert en EP til stor glede for norske popfans.

Av Victor Josefsen // 23.10.00

I "Houses Burning Down" utpreger de utsøkte korharmoniene seg. Og har du sans for The Chills reneste poplåter vil nok denne låta falle raskt i smak. Dette er en sjarmerende og spretten popperle med et nydelig iørefallende arrangement. Teksten er i The Tables ånd:

Do you hear the sirens lo fi sound
of houses burning down?
Do I do I swear as fall by full
they're burning to the ground
the neighbours gather 'round
so many nightgounds
just to see misery unfold
before their very own eyes
they're all immovable spies
standing too close
stepping on the firemans toes

Låta vekker også musikalske assosiasjoner til The Tables. Ikke så rart, kanskje, siden EP'en er produsert av Tables/Monsters Of Doom-frontfigur Bartleby og utgitt på lille, uavhengige Perfect Pop, drevet av samme fyr. (The Tables fortsetter forøvrig i disse dager sin coverutgivelses-"serie". Forrige gang var det Syd Barrets "See Emily Play" som fikk Tables-traktering. Denne gangen er det sekstialls gruppa Idle Race, med Jeff Lynne, som står for tur).

I neste låt "Are You Dying" stjeler Jessica Fletchers igjen fra rockehistoria. Nå er det Beatles som er gjenstand for oppmerksomheten. Tenk deg en blanding av "Here Comes The Sun" og "Happiness is A Warm Gun", attpåtil med John Lennonske vokalfraseringer. Og til dere som nå ble en smule skeptiske: Kjøp EPen og ta en lytt. Jessica Fletchers er ikke i nærheten av å bli et billig kopistband. Dette er snarere en hyllest til klassisk pop, utført med et ekte engasjement for rockehistoria.

De to siste låtene når ikke opp til samme standard som de tidligere nevnte. I "Christopher Jensen" blir melodien for pregløs. Fint orgelspill retter opp helhetsinntrykket, men sammenliknet med sine tre forgjengere blekner den.

EP'en avsluttes med en tradisjonell kassegitarballade. "I Want You To Stay In My Head For A While" er en renskåren ballade, men mangler "det lille ekstra" som skal til for at den brenner seg fast i hjernebarken. Nå skal det riktignok sies at EP'ens tre første låter er svært bra- og at det meste blekner satt opp mot disse.

"Sorry About The Noise" er allikevel absolutt verdt å sjekke ut for alle popentusiaster. Vinylfreaks må vente litt til på vinylutgaven på Trondheimslabelen Two zero records. Og har du ingen Perfect Pop-utgivelser i samlingen din bør du få fatt i samlealbumet A Perfect Pop Compilation 1991 - 1994", en samling med mange popperler, deriblant undertegnedes Tables-favoritt: I'm A Man.