Bigbang: Clouds Rolling By
Man hyrer ikke veteranen Nils B. Kvam og Michael Ilbert (Ulf Lundell, deLillos) i produsentstolen for å lage no' slags nymotens greier. Bigbang er tradisjonell rock slik den låt da tradisjonell rock var på sitt beste - omtrent da Paul McCartney og John Lennon fant ut at Beatles-æraen var kommet til sin ende. "Clouds Rolling By" kunne med andre ord vært spilt inn for 30 år siden - og det kan da umulig være no' gæernt med det?
De har invitert blåsere og strykere her og der, elementer som blir akkurat hva de er ment å være; pynt. Arrangementsmessig står og faller Bigbang med Øystein Grenis gitarspill. Dét er... rafinnert. Ikke for mye, ikke forlite; mannen har en Keith Richards-nese for hvor og når riffene og krydderet skal legges: Hør "Telephone Interview". Eller gitarkoret i tittelkuttet. Om ikke lenge er han like flink som Jørn Christensen!
Og dermed er vi framme ved spenninga. Vi visste fra før at "Girl In Oslo" og "To The Mountains" - storveis framført med Jaga Jazzist i Frognerbadet i sommer - holder som ei kule. Det er en sann svir å kunne meddele offentligheten at disse sangene bare er som preludium å regne. Alle låtene er ikke så umiddelbare som "Girl In Oslo" - men alle låter er da heller ikke ment å være gjenstand for klassiske singel/EP-utgivelser.
Saken er at Øystein Greni har utvikla seg til en komplett låtskriver. En mann som kommer opp med to så glitrende og to så vidt forskjellige komposisjoner som "Better Than Before" og "Summer Rain" er sannelig mann for sin hatt! (Jeg tror det fins et slags hemmelig forhold mellom ham og salige Terry Kath.)
Jeg ber ikke nødvendigvis om flere plater som likner Bigbang i ukene og månedene som kommer. Men det er lov å ønske seg mer av samme kvalitet...? Det vil i så fall gjøre høsten til en sammenhengende super-julaften for meg som er satt til å overvåke det hele.
God jul.
Del på Facebook | Del på Bluesky