Lars Lillo-Stenberg: Bysommer (sgl)

I begynnelsen av september er Lars Lillo-Stenberg klar med et album proppfullt av sanger om Tigerstaden. Vi får håpe han har mer å by på enn hva denne lille singelforsmaken indikerer. DeLillos-frontfigurens versjon av Lillebjørn Nilsens klassiker "Bysommer" er en heller tam affære.


Lillo-Stenberg har sprita opp sangen med noen tilleggsakkorder, et grep som i og for seg funker helt OK. Kompet preges av sånne nymotens trommer som sleper avgårde, og koret er av typen Lennon/McCartney - som denne mannen jo kan i søvne.

Cover-versjoner blir sjelden bedre enn originalen - filosofisk sett er dét kanskje en umulighet? - men det er lov å forvente trekk ved nye utgaver som er spennende/morsomme/fiffige/frekke... velg på øverste hylle. Jeg er ikke i stand til å finne noen slike trekk ved Lars Lillo-Stenbergs "Bysommer".

I det hele tatt; den virker halvhjerta, som om idéen ikke er tatt helt ut. Jeg sitter med en følelse av at Ulf Nygaard i Folk & Røvere hadde vært rett mann på rett sted.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Cyan Kicks rocker!

(19.12.25) Ti låter på tjueni minutter – det greier du kaste bort på et nytt band som absolutt rocker!


Slomosa - stadig bedre og strammere

(19.12.25) Slomosa kronet et eventyrlig år for et lite stonerockband fra Bergen foran et utsolgt Rockefeller med stødig primal blues-derivert rock der melodiske mellomspill skapte karakter.


Daniela Reyes – helt i toppen av treet?

(18.12.25) Tenk at vi når dette året er i ferd med å gå over historien var nær ved å hoppe over Daniela Reyes!


I en klasse for seg - Paradise Lost

(17.12.25) Mange band har blitt inspirert av Paradise Lost, men det er ingen som er i nærheten.


Behøver Åge Aleksandersens tekster å tolkes?

(16.12.25) Hvor lurt er det å snakke om egne sanger og tekster? Tolke dem? Og hvor lurt er det å samle sangskriverens tanker om sine egne tekster mellom to permer? Åge Aleksandersen og Levi Henriksen bedriver risikosport.


For noen stjerner de er, Valkyrien Allstars!

(15.12.25) Det må være morsomt å kunne si at man spiller i et band som ikke låter som noe annet band i hele verden.