Aqua: Aquarius

Aqua gjenerobrer barnerommet! Det kan vi allerede nå slå fast etter en helg med Aquarius. At "Cartoon Heroes" har forberedt albumet en stund hjelper også. Den har bidratt til å gjenoppfriskt minnene til de mellom 8 og 12. Riktignok har Aqua blitt 3 år eldre siden sist. Men det har unga dine blitt også!


Men et gigantisk markedsføringapparat i ryggen kan ikke dette gå galt for Aqua. Ingen kommer til å slippe unna denne gangen heller. Det er ikke så lenge sida "Barbie Girl" slapp taket i tungebåndene, men kanskje akkurat lenge nok til at barna dine har begynt å savne dem...?

For selv om Aqua-Lene har holdt pressen varm med diverse pr-framstøt i mellomtida (og media har begynt å ta dem alvorlig; vi har jo med en norsk verdensstjerne å gjøre!), har jo vi foreldre vært nødt til å sensurere litt underveis av det som har stått i sladrespaltene av tekst og ikke minst bilder. (Du mener; piercing i høyre pupp...?! red.anm.) (Nei, egentlig tenker jeg mere på de halvnakne modellbildene for en tid tilbake, egen anm.)

Om plata holder? Jeg er jo egentlig ikke i målgruppa, og således ikke berettiga til å konkludere, men dattera mi mener nå i alle fall det.

Personlig var jeg veldig svak for åpninga på den forrige skiva ("Happy Boys And Happy Girls") og synes ikke at "Cartoon Heroes" kommer helt opp mot den. Det blir noe veldig kalkulert over låtene på denne skiva, alt er veldig riktig oppbygd, både arrangementmessig og låtstrukturmessig. Men det er visst bare sånn som en gammal punker tenker - og ikke de som skal overta verden etter oss.

Men til alle foreldres glede (?) vil jeg opplyse om at det klassiske Aqua-soundet (som har blitt kopiert av dosen teen-dance-duoer siden) ikke er så påtrengende som før. Riktignok er det en del av låtene som kunne ha vært med på forrige plate sånn sett, men bortimot brorparten har fått et mye mykere sound og således er plata nok mer variert.

Jeg kan også henge meg på de som har hvisket at ABBA sufflerer i kulissene på mer enn én låt (selv om jeg sterkt på at de vil bli evergreens).

Etter to dagers lytting konkluderte Frøya med at "Cartoon Heroes", "Around The World" og "Halloween" er de beste låtene. Hun har jo forlengst overtatt mesteparten av spilletida på anlegget i stua, så jeg håper hun har rett.


Del på Facebook | Del på Bluesky

- Renés sjalusi ødela Aqua

(16.08.01) Det var ikke mangel på gnist eller misnøye med resultatet av innspillingen for deres tredje album som fikk Lene Nystrøm og René 'Handsome' Dif til å skilles som venner, skal vi tro en dansk avis. Misnøyen stakk mye dypere og rokket vel selve kjemien i gruppa - nå når Lene og Søren Rasted har gifta seg og etterlatt René med svarteper i form av Sørens eks-kjæreste Karina Jensen.


Slutt for Aqua

(15.08.01) Den dansk-norske europoptechnodance-kvartetten Aqua har bestemt seg for å ta en pause på ubestemt tid. Noe som mange vil oppfatte som jevngodt med oppløsning for en type band som vanligvis ikke har lengre holdbarhet enn fetaost. Istedet vil Lene Nystrøm skrive solomateriale med kollega og ektemannen Søren Rasted, på samme måte som Rene Dif vil satse på egenkarriere med hjelp av Claus Norreen.


Ni norske til Roskilde!

(19.04.01) At norsk rock er i frammarsj internasjonalt kan bekreftes ved å lese spillelista på årets Roskildefestival. Hele åtte norske artister er booka inn - ja faktisk ni - hvis man regner med Aqua og Lene Nystrøm også (hva gjør de på Roskilde forresten?). Les hele lista over artister som spiller i år.


Aqua i Grand Prix

(16.02.01) Den dansk/norske popgruppa Aqua blir å finne i årets Grand Prix-finale, men ikke som deltaker. Lene Nystrøm og hennes danske venner står for pauseunderholdninga.


- Spice Girls har skylda

(06.04.00) En dansk undersøkelse har fokusert på Spice Girls og deres "Girl-power"-
femomenet. Konklusjonen er klar; de og Aqua-Lene har "værst" inflytelse på jenter mellom 8-12, når det gjelder å kle og te seg som voksne.


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.