Finn Coren: Lovecloud
La meg presentere dere for et sørgerlig trist faktum: Finn Coren kommer aldri til å bli virkelig stor pop-stjerne. Han er, av natur, ingen Morten Abel. Du vil nok aldri finne Finn Coren på forsida av PULS, bare påført kroppsmaling... Musikalsk har han gjennom mesteparten av nittitallet holdt et nærmest avsindig høyt nivå. Men - Coren er nok for innadvendt, for intellektuell, for art. Vit at du går glipp av stor popmusikk om du lar ham vandre forbi.
Det har vel begynte å tegne seg relativt tydelig, bildet av pop-året 1999 med Morten Abels Here We Go Then, You And I og Savoys Moutains Of Time som merkesteiner. Lovecloud med Finn Coren er med på å danne en fullendt trilogi.
Som sanger og som pop-arrangør er Coren muligens den mest dyptpløyende, den mest eksentriske og den mest differensierte av de involverte. Bemerk spennvidden mellom The Countess Cathleen In Paradise, etterfølgende Chasing The Rainbow og så Shake Up The World! Men så er det vel sånn da, at det ikke er utprega kommerst å velge William Butler Yates som tekstforfatter.
Coren har i 97 og 98 levert glitrende popmusikk til tekster av William Blake, men denne gang framstår han som albumets definitive hovedleverandør av det lyriske. For den som måtte ha lurt på det; han har grep der også. Vis meg den David Bowie som ikke ville ha signert Dwarfman...
Jeg er hundre prosent sikker på at Finn Coren vil få sin lønn i himmelen. Det er å håpe flere snart skjønner at mannen burde få med seg et pent forskudd herfra.
Del på Facebook | Del på Bluesky