Solid!: Solid!

Den meget groovy trioen Solid! markerer sitt femårs jubileum med sin første CD-utgivelse her hjemme. Bandet har spilt Europa rundt i løpet av denne perioden og vunnet en hel rekke priser. Her hjemme blei de kåra til årets unge jazzmusikere i 2002 og at de har brukt tida godt siden den gang, er lett å høre på "Solid!".


Sjøl om Solid! er et kollektiv, så er det ikke vanskelig å skjønne at gitarist Bjørn Vidar Solli spiller ei meget sentral rolle. Han har stått i spissen for bandet helt siden starten, han skriver mesteparten av stoffet og han er den viktigste solisten og retningsgiveren ombord. Det gjør ingen verdens ting: Solli er en mann som veit hvor han vil og som veit hvordan han skal komme dit.

Sammen med seg har han organisten Daniel Formo og trommeslageren Truls Rønning - som nå er erstatta av Håkon Mjåset Johansen - og tilsammen utgjør de et usedvanlig homogent kollektiv utstyrt med masse empati.

Utgangspunktet for de ni ekskursjonene er sju låter av Solli og to av Formo. Guttene legger ikke skjul på at de har henta mye inspirasjon fra uttrykket som blei unnfanga i Sambandsstatene på 50- og 60-tallet med nylig avdøde Jimmy Smith som føringsoffiser. I tillegg har Solid! absolutt greid å sette et 2005-preg på musikken.

Musikken er hardtswingende og/eller reflekterende i alle slags tempi, utfordrende, smilende og virtuos. Empatien og det instrumentale mesterskapet fører til at de tre utfordrer både hverandre og oss som lytter ustoppelig og det overrasker ikke et sekund at de har fått en bråte både solist- og publikumspriser rundt om i Europa.

Solid! funker som ei kule hjemme i stua, men noe forteller meg at bandet kanskje fungerer enda bedre ute på klubb. Uansett er Formo, Rønning, Solli og Solid! strålende eksempler på hva den oppvoksende jazzslekt er i stand til og det er bare å sette i gang å glede seg til hva vi får derfra i de nærmeste tiåra.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Uforlignelige Chaka Khan

(22.09.26) 73 år gamle Chaka Khan viser seg som funkmonsteret som nekter å gå av med pensjon. Dette er virkelig bra!


En lun aften i gamlebyen, Fredrikstad

(21.09.26) Den som leiter, den finner. Lørdag fant vi en lokal kulturperle i Fredrikstad. Christen Hvams sanger er oppsiktsvekkende gode.


Beck rir alene, og treffer rett i hjertet

(20.09.26) Det er sju år siden Beck sist ga ut et album, og på "Ride Lonesome" vender han tilbake til den melankolske og lavmælte siden av seg selv. Dette er et album som umiddelbart leder tankene mot "Sea Change" og "Morning Phase", men samtidig føles det som nok et nytt kapittel i Becks evige utforskning av sjangre og uttrykk.


Originalt, spennende, intrikat

(19.09.26) Dette var rett og slett fantastisk fascinerende avant garde som jeg ikke har opplevd siden det glade nittitallet.


Magisk kveld med Alessandro Cortini

(18.09.26) Seks ganger har jeg hatt gleden av å se Alessandro Cortini live. Fem runder med Nine Inch Nails (første gang jeg så dem var uten han) og nå på Rockefeller som solo artist. Hele «NATI INFINITI» (2024) skulle vi få servert denne kvelden.


Klart for Odd Nordstogas 10.

(18.09.26) 9. oktober er Odd Nordstoga klar med nytt album. Han slo virkelig på stortromma da han inviterte til intimkonsert for å markere utgivelsen.