Solid!: Solid!

Den meget groovy trioen Solid! markerer sitt femårs jubileum med sin første CD-utgivelse her hjemme. Bandet har spilt Europa rundt i løpet av denne perioden og vunnet en hel rekke priser. Her hjemme blei de kåra til årets unge jazzmusikere i 2002 og at de har brukt tida godt siden den gang, er lett å høre på "Solid!".


Sjøl om Solid! er et kollektiv, så er det ikke vanskelig å skjønne at gitarist Bjørn Vidar Solli spiller ei meget sentral rolle. Han har stått i spissen for bandet helt siden starten, han skriver mesteparten av stoffet og han er den viktigste solisten og retningsgiveren ombord. Det gjør ingen verdens ting: Solli er en mann som veit hvor han vil og som veit hvordan han skal komme dit.

Sammen med seg har han organisten Daniel Formo og trommeslageren Truls Rønning - som nå er erstatta av Håkon Mjåset Johansen - og tilsammen utgjør de et usedvanlig homogent kollektiv utstyrt med masse empati.

Utgangspunktet for de ni ekskursjonene er sju låter av Solli og to av Formo. Guttene legger ikke skjul på at de har henta mye inspirasjon fra uttrykket som blei unnfanga i Sambandsstatene på 50- og 60-tallet med nylig avdøde Jimmy Smith som føringsoffiser. I tillegg har Solid! absolutt greid å sette et 2005-preg på musikken.

Musikken er hardtswingende og/eller reflekterende i alle slags tempi, utfordrende, smilende og virtuos. Empatien og det instrumentale mesterskapet fører til at de tre utfordrer både hverandre og oss som lytter ustoppelig og det overrasker ikke et sekund at de har fått en bråte både solist- og publikumspriser rundt om i Europa.

Solid! funker som ei kule hjemme i stua, men noe forteller meg at bandet kanskje fungerer enda bedre ute på klubb. Uansett er Formo, Rønning, Solli og Solid! strålende eksempler på hva den oppvoksende jazzslekt er i stand til og det er bare å sette i gang å glede seg til hva vi får derfra i de nærmeste tiåra.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Tusen takk, Tori Amos

(25.05.26) En mektig opplevelse. En konsert med Tori Amos er noe helt utenom alt annet som utspiller seg fra en konsertscene.


Hvor bærekraftig er våpenproduksjon?

(25.05.26) Intensjonene er gode, og de får for forsøket. Men gjennomføringa står dessverre et stykke tilbake å ønske.


16 Horsepower - ikke et eneste kjedelig øyeblikk!

(23.05.26) Lett slentrende entrer Denver-kvartetten scenen og begynner like godt med «I Seen What I Saw» fra det sterke debutalbumet «Sackcloth 'n' Ashes». Det er populært, og det er på ingen måte en selvfølge — ei heller dagligdags — at selveste 16 Horsepower i det hele tatt står sammen på en scene, i Norge, og mind me, i hvert fall ikke i festningsbyen Halden.


Dødspop og postpunk med Makthaverskan

(23.05.26) Uten å gjøre veldig mye vesen av seg, er like fullt vokalisten det naturlige blikkfanget i Makthaverskan - gjennom de dypt ektefølte tektene og den imponerende vokalkraften hun gir låtene i brakkvannet shoegaze, c86, drømmepop, dødspop og postpunk. De resterende bandmedlemmene tilføyer rytmisk, hektende nødvendighet på den trange klubbscenen.


Hysj! Tori Amos forlanger ordet

(22.05.26) Tori Amos sender et varsku. Hjemlandet hennes er i ferd med å gå i stykker. «In Times of Dragons» er et album som gjør et uutslettelig inntrykk.


Det er veldig enkelt å like Metric

(18.05.26) Bemerkelsesverdig sprek pop/rock, slik vi var mest vant med å høre den på 80- og 90-tallet.