Helge Lien Trio: Live
Dette er Helge Lien Trio sin fjerde skive på fem år. Pianisten fra Moelv nord for Hamar har mesteparten av det siste tiåret fortalt oss at han - og hans trio - er i ferd med å ta sjumilssteg inn i det ypperste jazzselskapet og med bandets første live-skive er det helt tydelig at nok et mål er nådd. Dette er spennende, groovy, fabulerende, vakker og tøff triojazz av aller beste merke.
For de som har fulgt Helge Lien Trio siden debuten i 2001 med "What Are You Doing The Rest Of Your Life" i 2001 - også den på Curling Legs - via "Spiral Circle" og "Asymmetrics" på det japanske storselskapet DIW, så er det liksom ikke noen bombe at samarbeidet mellom Lien og bassist Frode Berg og trommeslager Knut Aalefjær holder høy standard.
Vi snakker om tre sjelsfrender som etterhvert kan hverandre ut og inn og som stortrives i hverandres selskap og som vet eksakt hvilke knapper de skal trykke på for at resultatet skal bli så godt som mulig. Jeg tviler forsåvidt ikke på de tre er i stand til å utfordre seg sjøl, men det er den kollektive utfordringa en trio byr på som er det unike her.
Alle som velger seg dette formatet har nesten nødvendigvis Bill Evans og Keith Jarrett som inspiratorer. Slik er det garantert også for disse tre herrene som alle befinner seg i aldersgruppa thirty-something. Med hele triojazz-tradisjonen som ballast har de utvikla sitt helt eget, særegne tonespråk og måten de "snakker" sammen på er en sann fryd å følge.
Repertoaret er med ett unntak henta fra sjefens bok mens standardlåta "Take Five" av Paul Desmond også befinner seg vel i dette selskapet. Vi har med tre virtuoser å gjøre og, som i trioene til Evans og Jarrett, så er det sjølsagt ikke snakk om noe solist+komp-trio: Her spiller alle tre ei like viktig rolle og solistisk er både Berg og Aalefjær altfor underkjente her hjemme - vi snakker nemlig verdensklasse også for dem.
Helge Lien har nå overtatt pianokrakken i bandet til Silje Nergaard etter Tord Gustavsen som ville prioritere sin egen trio. Det hersker ingen tvil om at fru Nergaard har fått seg en ypperlig erstatter. For oss er det bare å håpe at den nye pianisten får tid til å prioritere trioen sin også - vi snakker nemlig om et like stort potensial som forgjengerens.
Del på Facebook | Del på Bluesky