Bjørn Klakegg: A Day With No Plans At All
Bjørn Klakegg er en av norsk jazz sine aller morsomste og mest spennende musikanter. Det er det dessverre for få som vet. I godt og vel 20 år har han spilt en altfor beskjeden rolle i norsk jazz og med "A Day With No Plans At All" kommer nok et bevis på at det er tilfelle. Vakrere og mer originalt enn dette er det nemlig vanskelig å gjøre det.
Bjørn Klakegg var blant pionerene på den etterhvert legendariske jazzlinja i Trondheim og studerte sammen med herrer som Frode Alnæs, Tore Brunborg og Nils Petter Molvær. Alle har funnet sin egen stemme - ikke minst Bjørn Klakegg.
Det er langt i fra bare som musikant Klakegghar gått sine egne veier. Han har også laget en hel rekke egne instrumenter som cellogitar, slangebanjo, bokhylleharpe, eggharpe og andre konstruksjoner til og med Reodor Felgen ville ha misunt han.
De som har vært så heldige og fått følge utviklinga til Klakegg fra bandene Out To Lunch, Extended Nose, Nuku og 4G - sammmen med gitarkameratene Alnæs, Reiersrud og Værnes - vet hvilken enorm utvikling Klakegg har vært gjennom.
Forrige gang vi traff på han i CD-sammenheng under eget navn var på "Gloria" fra 1999. Der fikk vi være med på et unikt samarbeid mellom Klakegg og perkusjonisten Harald Skullerud. De to er så definitivt sammen også her, men duoen har blitt utvida til trio med tangentmannen Kåre Christoffer Vestrheim.
Tilsammen har de tre lagt ut på en musikalsk ekskursjon de er fullstendig aleine om. I en ikke så liten gulmalt stuga borte hos broderfolket i fjor vinter må det ha det ha vært svært så hyggelig - det tyder i alle fall musikken på. Vi blir bydt på 11 nydelige stemninger - mer enn låter - der tre sjelsfrender utfordrer seg sjøl og de andre på et vis som gjør at musikken beveger seg stille og forsiktig framover.
Om det er jazz dette her? Jeg vet sannelig ikke, men så er det heller ikke viktig. Sjøl sier Klakegg at musikken peker like mye mot folk som mot jazz. Det er mulig det - det som er essensen er at det er nydelig og stemningsfull musikk som gir oss mer for hver gang den besøker oss. Det er musikk som vokser og som har en sound som ikke kan sammenliknes med noen annen.
Klakegg, Skullerud og Vestrheim er meget dyktige individualister, men de har kommet dit i sine musikalske liv at de ikke trenger å bevise noe som helst lenger. Derfor har de lagt igjen det som eventuelt finnes av egoer som ikke gavner helheten hjemme. Nå kan bare høsten og vinteren komme - jeg har funnet en musikalsk følgesvenn som kommer til å sørge for masse varme.
Del på Facebook | Del på Bluesky