Manu Katché: Neighbourhood
Da den fransk-afrikanske trommeslageren Manu Katché satt på scena sammen med Jan Garbarek under Moldejazz i 1990 i forbindelse med Garbareks bestillingsverk, Molde Canticle, fikk alle tilstedeværende all den bekreftelse vi trengte: Vi hadde med én av verdens aller hippeste trommeslagere å gjøre uansett sjanger. Nå er det klart for tilbakebetaling og begge leverer så det holder.
Emmanuel, bedre kjent som Manu, Katché er født i nærheten av Paris i 1958, men har solide røtter til det afrikanske landet Elfenbenskysten. Det at han har vokst opp med slike røtter og i smeltedigelen Paris, har sikkert vært med på å prege Katché i den grad at han har blitt en svært særprega og original perkusjonist.
Helt siden midten av 80-tallet har rockestorheter som Peter Gabriel, Sting, Joni Mitchell og Robbie Robertson stått i kø for å benytte seg av Katchés unike tjenester. Samtidig som han har vært opptatt av rock, har Katché hele tida også vært svært interessert i jazz og ikke minst det estetiske idealet som det plateselskapet ECM har skapt i løpet av de seineste 35 åra. Blant artistene på det tyske selskapet, som gjør de aller fleste av sine innspillinger i Oslo hos lydguru Jan Erik Kongshaug, som fra oppveksten av har inspirert Katché er gitaristen John Abercrombie, vår egen Jan Garbarek og pianist par excellence, Keith Jarrett.
I 1989 møttes Katché og Garbarek for første gang til en konsert i Paris i en sammensatt trio med den indiske fiolinvirtuosen Shankar. Kjemien var tydeligvis tilstede fra første takt av og er noen i tvil om den fortsatt er der, så er det bare å lytte noen sekunder på Neighbourhood Katchés debut under eget navn på ECM. Nok en gang har selskapets ideologiske fører, Manfred Eicher, satt sammen et lag for anledninga og sjeldent har det vel klaffa så voldsomt som denne gangen.
Fra Garbareks andre hjemland Polen hans far var polsk er veteranen Tomasz Stanko på trompet og hans knapt 30 år gamle bassist og pianist, Slawomir Kurkiewicz og Marcin Wasilewski, henta til Oslo for å skape vakker og spennende musikk ut av Katchés låter.
Med rimelig begrensa øvingstid, antar jeg, har dette blitt en knapp time med svært så vakker musikk. Noen av låtene vil vel ikke gå over i historia som klassikere, men enkelte er av typen som setter seg fast umiddelbart og spillet til alle involverte er av typen urheftig. Bare det å få høre kombinasjonen Garbarek/Katché igjen er nesten som å få oppfylt en drøm en veldig god drøm.
Neste drøm er å få hørt dette spesielle drømmebandet også i levende live. Den festivalarrangøren som greier å sette disse fem på plakaten har garantert skutt gullfuglen. I mellomtida er det bare å kose seg igjen, igjen og igjen vakrere instrumental jazzmusikk blir ikke servert på bygdene nå til dags.
Del på Facebook | Del på Bluesky