Who's Who In Pop And Jazz: Who's Who In Pop And Jazz

Tilstrømminga av kvalitetsband- og artister til norsk jazz ser ut til å være uendelig og hyggelig er det. Ut fra det store intet, for min del, kommer det Kristiansands-baserte bandet med det noe spesielle navnet Who's Who In Pop And Jazz. Denne EP-smakebiten gir mersmak og mer enn antyder at det finnes uslepne juveler i bandet.


Det har av naturlige årsaker vært mye snakk om jazzlinjene i Trondheim og Oslo de seineste tiåra. Kvaliteten og kvantiteten på musikantene som har kommet ut derfra har vært intet mindre enn formidabel og mange har hevda seg med glans også på den internasjonale scena. I mer eller mindre det stille har konservatoriet i Kristiansand også etablert et meget godt alternativ og noe forteller meg at denne originale kvintetten har mye ballast derfra.

I front finner vi vokalisten og bassisten (!) Guro Moe og vokalisten Tori Wrånes. De blir utmerka assistert av Thor Kvande på tangentinstrumenter, Trygve Tambs-Lyche på trommer og Steinar Værnes på trompet. Alle de fem låtene har tre av de involverte skrevet sjøl - tre av dem har Guro Moe aleineansvaret for.

Bandet har eksistert i to år og det skinner tydelig gjennom at her er det fem gode venner som stortrives både med musikken og med hverandre. Innspillinga er for sikkerhets skyld gjort under en hyttetur for vel et år siden og jeg er ganske sikker på at alle fem pluss de tekniske vennene deres syntes det hadde vært en fin tur.

De to vokalistene, som har forbilder som nylig avdøde Monica Zetterlund og Billie Holiday, låter henholdsvis noe i skjæringspunktet mellom Norah Jones og Nina Simone, mens Guro Moe ikke direkte misliker Björk vil jeg tro. Til tross for disse referansene er begge to allerede i besittelse av sin egen stemme - bokstavelig talt. De synger med en innlevelse og sensualitet som man skulle tro man burde ha levd ganske mye lenger enn disse to sannsynligvis har gjort.

De tre instrumentalistene er hele tiden hjertelig tilstede, men på et ganske så diskret vis slik at det totale uttrykket hele tida står aller mest sentralt. Musikken er uten unntak vakker og solvarm og beveger seg som bandnavnet også forteller oss et sted i skjæringspunktene mellom pop og jazz.

Who's Who In Pop And Jazz har gitt oss et visittkort på knappe 25 minutter som gir oss indikasjoner på at vi har svært mye å glede oss til i åra som kommer kanskje både fra bandet, men også fra de fem hver for seg. Her finnes det nemlig voldsomt mye kvalitet og talent.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hvilken triumf, Karin Krog!

(02.02.26) Har hun noen gang sunget bedre? Jeg tillater meg å tvile. Karin Krogs «Tomorrow’s Yesterday» er en sangskatt av de sjeldne.


Lucinda Williams hever røsten

(01.02.26) Snakk om å finne tidsånden, være i takt med sin samtid. Lucinda Williams blir ikke invitert til Det hvite hus så lenge Donald J. Trump holder hus i 1600 Pennsylvania Avenue NW.


Elvelangs, med pedal steel

(31.01.26) I det musikalske vokabularet fins et ord som heter programmusikk. Det betyr ofte at musikken framkaller bilder av naturen og alle dens fenomener for lytteren. Du skjønner at vi befinner oss i iskaldt farvann når du hører musikken til «Orions belte», eller hva? Til tonene av «Langeleik» strømmer elvene, sakte.


En konsert med Fights går fort unna!

(29.01.26) Kom deg på neste konsert. Du er herved advart: Jeg kan love deg en kveld proppfull av energi, gode låter og heidundrandes moro.


Knall kveld med "Tour de Force"

(29.01.26) Rock på trompet? Tanken er så absurd at jeg bare måtte forsøke, mener Ole Edvard Antonsen. Resultatet ble «Tour de Force», en eventyrlig platesuksess som i 1992 befant seg i godt over 100.000 norske hjem!


Støy med sarte melodier - Foetus

(27.01.26) Årets første skive er herved kjøpt. Lenge har det versert rykter om ny Foetus-skive og jeg har ventet i spenning. At den utelukkende skulle komme på Bandcamp hadde jeg ikke fått med meg, men etter å ha hørt førstelåta bare måtte jeg handle litt.