Who's Who In Pop And Jazz: Who's Who In Pop And Jazz

Tilstrømminga av kvalitetsband- og artister til norsk jazz ser ut til å være uendelig og hyggelig er det. Ut fra det store intet, for min del, kommer det Kristiansands-baserte bandet med det noe spesielle navnet Who's Who In Pop And Jazz. Denne EP-smakebiten gir mersmak og mer enn antyder at det finnes uslepne juveler i bandet.


Det har av naturlige årsaker vært mye snakk om jazzlinjene i Trondheim og Oslo de seineste tiåra. Kvaliteten og kvantiteten på musikantene som har kommet ut derfra har vært intet mindre enn formidabel og mange har hevda seg med glans også på den internasjonale scena. I mer eller mindre det stille har konservatoriet i Kristiansand også etablert et meget godt alternativ og noe forteller meg at denne originale kvintetten har mye ballast derfra.

I front finner vi vokalisten og bassisten (!) Guro Moe og vokalisten Tori Wrånes. De blir utmerka assistert av Thor Kvande på tangentinstrumenter, Trygve Tambs-Lyche på trommer og Steinar Værnes på trompet. Alle de fem låtene har tre av de involverte skrevet sjøl - tre av dem har Guro Moe aleineansvaret for.

Bandet har eksistert i to år og det skinner tydelig gjennom at her er det fem gode venner som stortrives både med musikken og med hverandre. Innspillinga er for sikkerhets skyld gjort under en hyttetur for vel et år siden og jeg er ganske sikker på at alle fem pluss de tekniske vennene deres syntes det hadde vært en fin tur.

De to vokalistene, som har forbilder som nylig avdøde Monica Zetterlund og Billie Holiday, låter henholdsvis noe i skjæringspunktet mellom Norah Jones og Nina Simone, mens Guro Moe ikke direkte misliker Björk vil jeg tro. Til tross for disse referansene er begge to allerede i besittelse av sin egen stemme - bokstavelig talt. De synger med en innlevelse og sensualitet som man skulle tro man burde ha levd ganske mye lenger enn disse to sannsynligvis har gjort.

De tre instrumentalistene er hele tiden hjertelig tilstede, men på et ganske så diskret vis slik at det totale uttrykket hele tida står aller mest sentralt. Musikken er uten unntak vakker og solvarm og beveger seg som bandnavnet også forteller oss et sted i skjæringspunktene mellom pop og jazz.

Who's Who In Pop And Jazz har gitt oss et visittkort på knappe 25 minutter som gir oss indikasjoner på at vi har svært mye å glede oss til i åra som kommer kanskje både fra bandet, men også fra de fem hver for seg. Her finnes det nemlig voldsomt mye kvalitet og talent.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Er det svartmetall? Jeg aner ikke.

(12.08.26) Hvordan jeg havnet på dette bandet er jeg litt usikker på. Introen på første låta er som en galskapens sammensurium av The God Machine og Led Zeppelin, før det raser ut i beinhard goth-doom. Eller noe sånt.


Tord Gustavsens superkvartett

(12.08.26) Som hånd i hanske. Hvem kunne passe bedre inn som fjerdemann i Tord Gustavsen Trio, enn Arve Henriksen?


Når du ikke trenger enda en ny låt

(11.08.26) Det er vanskelig å høre Machine Dream uten at tankene før eller siden går til «Blade Runner». Ikke fordi norske Tomas Nerbø Smågesjø forsøker å gjenskape Vangelis, men fordi musikken befinner seg i det samme grenselandet mellom teknologi, melankoli og forestilte framtider. Dette er elektronisk musikk som først og fremst vil skape bilder.


Brian Blade med … Tuva Halse!

(10.08.26) Festivalmusiker Brian Blade ba spesielt om Bugge Wesseltoft og Mari Boine. Lite visste han om hva han fikk på kjøpet – for det var ikke lite!


William Orbit (1956-2026)

(08.08.26) William Orbit er død, 69 år gammel. En av de store lydarkitektene innen moderne pop og elektronisk musikk har gått bort etter en bemerkelsesverdig karriere som strakte seg over fire tiår.


Ei avhengighetsdannende skive

(07.08.26) Låtene blir vrengt, de er florlette fordi gardinene er utslitte og ikke lenger skjuler brutaliten som skjer i filmen.