Miksha: Collect Your Hazardous Waste

Noen band gjør det vanskelig for en stakkars skribent å beskrive deres musikalske uttrykk presist nok til at leserne skal forstå hva det handler om. Miksha tilhører denne kategorien.


Grunnfundamentet består hovedsakelig av metalcore og industriell metal. Oppå denne sammensmeltingen er en mengde mindre uttrykk sveiset fast, som oftest i form av samplinger med et kaldt elektronisk preg. Syke baktepper av synth vrenger seg kontinuerlig og krampeaktig i bakgrunnen av lydbildet mens både groovy basspartier, aggressive vokalutbrudd og melodiøse stemningspartier overlapper hverandre etter tur. Bandet tråkker langt ifra i Red Harvests spor selv om de har valgt et minst like industrielt tilsnitt. Miksha har klart å skape en helt egen sound.

Omtrent som The Wicked lar Miksha aldri lytteren kjede seg i sine stadige uforberedte krumspring, og variasjonsfaktoren er svært høy. Det er først etter gjentatte gjennomhøringer man oppdager de mangeartede detaljene som skjuler seg i bakgrunnen. Det er langt ifra alle samplingene som er like fremtredende - og konservative kan man minst av alt anklage bandet for å være.

Det virker som om bandet har boblet over av ideer i sin kreative skapningsprosess, og at de deretter har forsøkt å bake sammen alt – uten unntak. Dessverre har ikke dette falt like heldig ut for alt låtmaterialet. Den massive sammenblandingen av ulike innspill kommer noen ganger ut som en tykk grøt uten noen som helst bestemmelig substans. Stanken av fyllstoff kommer snikende etter hvert som "Collect Your Hazardous Waste" får tilbringe mer og mer tid i spilleren.

De aller beste delene på denne utgivelsen er til gjengjeld meget gode, men ujevnheten trekker helhetsinntrykket ned. Det skal uansett bli spennende å se hvilken retning Miksha kommer til å ta neste gang, og om de klarer å finslipe stilen sin på litt heldigere måte da.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Miksha: mik`za ep

(11.09.03) Miksha er noen Finnmarkinger som har bosatt seg i Trondheim. De spiller blytung industrimetall med influenser fra hardcore, teckno og en touch av death metal. Ikke akkurat Sami Ædnan, for å si det sånn.


Bliss Quintet imponerer

(30.03.26) De er i ferd med å spille seg inn i elitedivisjonen. Bliss Quintet er ute med sitt fjerde album.


Brukspoeten Stalsberg

(29.03.26) Jeg veit om noen som ikke vil kalle dette kunst – ja, jeg tror jeg kjenner noen som mener denne samlinga tekster ikke en gang kan kalles poesi/lyrikk/dikt. Men det går ei klar linje fra Jan Erik Vold til Tom Stalsberg. Moderne, folkelige diktere, som gjerne har det med å falle på folkets lepper.


Og kråka sier kra-kra!

(29.03.26) De er så gode, at jeg på hvilket som helst nachspiel vil være villig til å utrope dem til verdens beste band!


Stein Torleif Bjella ut av skoddeheimen

(27.03.26) Stein Torleif Bjella beviser igjen at han er en av vår tids absolutt fremste tekstforfattere. Så henter han inn Marc Ribot.


Flea redder jazz fra midtlivskrisa

(27.03.26) Det føles virkelig som en musikalsk reise, fra en etablert musiker som fortsatt søker etter nye måter å uttrykke sin musikalske nysgjerrighet på.


khmer Khmer KHMER khMEEEEEEEEER

(26.03.26) Elegant. Sofistikert. Florlett. En overmøblert scene til tross - "Khmer" er intenst tungt, men likevel delikat.