Miksha: Collect Your Hazardous Waste

Noen band gjør det vanskelig for en stakkars skribent å beskrive deres musikalske uttrykk presist nok til at leserne skal forstå hva det handler om. Miksha tilhører denne kategorien.


Grunnfundamentet består hovedsakelig av metalcore og industriell metal. Oppå denne sammensmeltingen er en mengde mindre uttrykk sveiset fast, som oftest i form av samplinger med et kaldt elektronisk preg. Syke baktepper av synth vrenger seg kontinuerlig og krampeaktig i bakgrunnen av lydbildet mens både groovy basspartier, aggressive vokalutbrudd og melodiøse stemningspartier overlapper hverandre etter tur. Bandet tråkker langt ifra i Red Harvests spor selv om de har valgt et minst like industrielt tilsnitt. Miksha har klart å skape en helt egen sound.

Omtrent som The Wicked lar Miksha aldri lytteren kjede seg i sine stadige uforberedte krumspring, og variasjonsfaktoren er svært høy. Det er først etter gjentatte gjennomhøringer man oppdager de mangeartede detaljene som skjuler seg i bakgrunnen. Det er langt ifra alle samplingene som er like fremtredende - og konservative kan man minst av alt anklage bandet for å være.

Det virker som om bandet har boblet over av ideer i sin kreative skapningsprosess, og at de deretter har forsøkt å bake sammen alt – uten unntak. Dessverre har ikke dette falt like heldig ut for alt låtmaterialet. Den massive sammenblandingen av ulike innspill kommer noen ganger ut som en tykk grøt uten noen som helst bestemmelig substans. Stanken av fyllstoff kommer snikende etter hvert som "Collect Your Hazardous Waste" får tilbringe mer og mer tid i spilleren.

De aller beste delene på denne utgivelsen er til gjengjeld meget gode, men ujevnheten trekker helhetsinntrykket ned. Det skal uansett bli spennende å se hvilken retning Miksha kommer til å ta neste gang, og om de klarer å finslipe stilen sin på litt heldigere måte da.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Miksha: mik`za ep

(11.09.03) Miksha er noen Finnmarkinger som har bosatt seg i Trondheim. De spiller blytung industrimetall med influenser fra hardcore, teckno og en touch av death metal. Ikke akkurat Sami Ædnan, for å si det sånn.


Lucinda Williams hever røsten

(01.02.26) Snakk om å finne tidsånden, være i takt med sin samtid. Lucinda Williams blir ikke invitert til Det hvite hus så lenge Donald J. Trump holder hus i 1600 Pennsylvania Avenue NW.


Elvelangs, med pedal steel

(31.01.26) I det musikalske vokabularet fins et ord som heter programmusikk. Det betyr ofte at musikken framkaller bilder av naturen og alle dens fenomener for lytteren. Du skjønner at vi befinner oss i iskaldt farvann når du hører musikken til «Orions belte», eller hva? Til tonene av «Langeleik» strømmer elvene, sakte.


En konsert med Fights går fort unna!

(29.01.26) Kom deg på neste konsert. Du er herved advart: Jeg kan love deg en kveld proppfull av energi, gode låter og heidundrandes moro.


Knall kveld med "Tour de Force"

(29.01.26) Rock på trompet? Tanken er så absurd at jeg bare måtte forsøke, mener Ole Edvard Antonsen. Resultatet ble «Tour de Force», en eventyrlig platesuksess som i 1992 befant seg i godt over 100.000 norske hjem!


Støy med sarte melodier - Foetus

(27.01.26) Årets første skive er herved kjøpt. Lenge har det versert rykter om ny Foetus-skive og jeg har ventet i spenning. At den utelukkende skulle komme på Bandcamp hadde jeg ikke fått med meg, men etter å ha hørt førstelåta bare måtte jeg handle litt.


Upåklagelig pop fra Madison Beer

(27.01.26) Det er pent, detaljrikt og godt balansert. Madison Beer står fram som en sterkt popartist.