Miksha: Collect Your Hazardous Waste

Noen band gjør det vanskelig for en stakkars skribent å beskrive deres musikalske uttrykk presist nok til at leserne skal forstå hva det handler om. Miksha tilhører denne kategorien.


Grunnfundamentet består hovedsakelig av metalcore og industriell metal. Oppå denne sammensmeltingen er en mengde mindre uttrykk sveiset fast, som oftest i form av samplinger med et kaldt elektronisk preg. Syke baktepper av synth vrenger seg kontinuerlig og krampeaktig i bakgrunnen av lydbildet mens både groovy basspartier, aggressive vokalutbrudd og melodiøse stemningspartier overlapper hverandre etter tur. Bandet tråkker langt ifra i Red Harvests spor selv om de har valgt et minst like industrielt tilsnitt. Miksha har klart å skape en helt egen sound.

Omtrent som The Wicked lar Miksha aldri lytteren kjede seg i sine stadige uforberedte krumspring, og variasjonsfaktoren er svært høy. Det er først etter gjentatte gjennomhøringer man oppdager de mangeartede detaljene som skjuler seg i bakgrunnen. Det er langt ifra alle samplingene som er like fremtredende - og konservative kan man minst av alt anklage bandet for å være.

Det virker som om bandet har boblet over av ideer i sin kreative skapningsprosess, og at de deretter har forsøkt å bake sammen alt – uten unntak. Dessverre har ikke dette falt like heldig ut for alt låtmaterialet. Den massive sammenblandingen av ulike innspill kommer noen ganger ut som en tykk grøt uten noen som helst bestemmelig substans. Stanken av fyllstoff kommer snikende etter hvert som "Collect Your Hazardous Waste" får tilbringe mer og mer tid i spilleren.

De aller beste delene på denne utgivelsen er til gjengjeld meget gode, men ujevnheten trekker helhetsinntrykket ned. Det skal uansett bli spennende å se hvilken retning Miksha kommer til å ta neste gang, og om de klarer å finslipe stilen sin på litt heldigere måte da.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Miksha: mik`za ep

(11.09.03) Miksha er noen Finnmarkinger som har bosatt seg i Trondheim. De spiller blytung industrimetall med influenser fra hardcore, teckno og en touch av death metal. Ikke akkurat Sami Ædnan, for å si det sånn.


Kim Ljung - mannen som aldri gjør feil

(27.09.25) Lydbildet er massivt. Ikke musikk å gjøre hagearbeid til. Skitbra.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!