Miksha: Collect Your Hazardous Waste

Noen band gjør det vanskelig for en stakkars skribent å beskrive deres musikalske uttrykk presist nok til at leserne skal forstå hva det handler om. Miksha tilhører denne kategorien.


Grunnfundamentet består hovedsakelig av metalcore og industriell metal. Oppå denne sammensmeltingen er en mengde mindre uttrykk sveiset fast, som oftest i form av samplinger med et kaldt elektronisk preg. Syke baktepper av synth vrenger seg kontinuerlig og krampeaktig i bakgrunnen av lydbildet mens både groovy basspartier, aggressive vokalutbrudd og melodiøse stemningspartier overlapper hverandre etter tur. Bandet tråkker langt ifra i Red Harvests spor selv om de har valgt et minst like industrielt tilsnitt. Miksha har klart å skape en helt egen sound.

Omtrent som The Wicked lar Miksha aldri lytteren kjede seg i sine stadige uforberedte krumspring, og variasjonsfaktoren er svært høy. Det er først etter gjentatte gjennomhøringer man oppdager de mangeartede detaljene som skjuler seg i bakgrunnen. Det er langt ifra alle samplingene som er like fremtredende - og konservative kan man minst av alt anklage bandet for å være.

Det virker som om bandet har boblet over av ideer i sin kreative skapningsprosess, og at de deretter har forsøkt å bake sammen alt – uten unntak. Dessverre har ikke dette falt like heldig ut for alt låtmaterialet. Den massive sammenblandingen av ulike innspill kommer noen ganger ut som en tykk grøt uten noen som helst bestemmelig substans. Stanken av fyllstoff kommer snikende etter hvert som "Collect Your Hazardous Waste" får tilbringe mer og mer tid i spilleren.

De aller beste delene på denne utgivelsen er til gjengjeld meget gode, men ujevnheten trekker helhetsinntrykket ned. Det skal uansett bli spennende å se hvilken retning Miksha kommer til å ta neste gang, og om de klarer å finslipe stilen sin på litt heldigere måte da.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Miksha: mik`za ep

(11.09.03) Miksha er noen Finnmarkinger som har bosatt seg i Trondheim. De spiller blytung industrimetall med influenser fra hardcore, teckno og en touch av death metal. Ikke akkurat Sami Ædnan, for å si det sånn.


With a bang on the ear!

(07.09.26) Uten å se for mye på setlistene så langt i turneen, hadde jeg tenkt meg mer av et folk/freak-show i hovedsakelig akustisk format. «Fisherman’s Blues» og «Room to Roam» i ett, på en måte. Sånn ble det ikke. Men for et party det ble!


Arne Treholt – i et skimmer av gråsoner

(03.09.26) Brobyggeren som brente alle sine broer. Han som ikke sang i dur, heller ikke i moll – men noe midt imellom. Det fins mange måter å beskrive hva «gråsoner» betyr, og du får de fleste av dem anskueliggjort på Oslo Nye Teater.


Finere blir vel neppe indiepop?

(02.09.26) Det har aldri vært vanskelig å like Phoebe Bridgers, men for noen har hun kanskje vært smått utilgjengelig? «Lost Weekend» bør skaffe henne nye beundrere.


Lindrende Folk Bitch Trio

(02.09.26) De vakreste vokalharmonier strømmet mellom murveggene på Blå i Oslo tirsdag. Melbournes Folk Bitch Trio var på besøk, og leverte sin andre norske konsert etter å ha vært på Bergen Kunsthall dagen i forveien. Varmt og mildt opplevdes det.


Erykah Badu er endelig tilbake!

(01.09.26) Det har gått 16 år siden Erykah Badu ga ut sitt forrige ordinære studioalbum, "New Amerykah Part Two (Return of the Ankh)". Riktig nok fikk vi mixtapen "But You Caint Use My Phone" i 2015, og Badu har aldri egentlig vært borte. Hun har turnert, samarbeidet, DJ-et og fortsatt å være en av moderne R&Bs mest fascinerende skikkelser. Men et nytt album har vi ventet lenge på.


Svett rock med Lydsyn

(31.08.26) Vi fikk en oppvisning i god gammeldags rock med elementer av så vel klassisk hard rock, stoner og noe psykedelisk rock.