Jim Stärk: Jim Stärk

De har levert to knallskiver allerede i "Ten Songs And Hey Hey" og "No Time Wasted", men fjorårets "Morning Song" viste at noe enda større var på gang. "Jim Stärk" innfrir alle forventninger og den selvtitulerte tredjeskiva er på alle måter komplett.


Utgivelsen markerer også første platen for trioen Jim Stärk da tangentmann Asbjørn Ribe har forlatt bandet. Men han har så visst forlatt bandet med den aller beste hilsen igjennom sin innsats i fjorårets radiohit "Morning Song".

I det store og hele er det et mer uptempo Jim Stärk vi får denne gangen, men de store rolige øyeblikkene er så absolutt til stede også. Med andre ord en bred og variert plate som baner vei mot et større publikum.

En ny dimensjon av Jim Stärk blir presentert i "I Do" igjennom vibrafonisten Rob Waring som også krydrer radiosingelen "The Word That Makes You Sing" til det ytterst smakfulle. Sistnevnte låt er en smittsom, feelgood og mektig bra låt som nok kommer til å bli nynnet på helt frem til sommeren.

Andre låter som er verdt å nevne er den fantastisk flotte "Don't Stop" med deilig strykeorkester signert Chamber Orchestra Far Musica. Videre er andre hjelpere med på å lage fest med sine blåseinstrumenter i "Morning Song" og ett av albumets mange høydepunkter "How To Get Around". Sistnevnte og "Do It Right" er soleklare singlekandidater av det oppegående slaget, og Einar Stokke Fadnes scorer stort ved å skru opp tempoet litt.

Tangentene savnes ikke stort, selv om Asbjørn Ribe har satt sitt preg på bandets to første utgivelser. Når også Fadnes gir tangentene så mye liv som han gjør i "Going Down That Lonely Road" også så er det ingen fare. Det skulle forundre meg mye om ikke Jim Stärk står på podiet i Oslo Spektrum og mottar Spelemannspris for denne praktplaten, forhåpentligvis etter et år med mye spillejobber og en god dose oppmerksomhet fra utlandet også.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Men hvor slitesterk er «Lux»?

(28.12.25) Du finner «Lux» på x antall anmelderes topp-album fra 2025. Det er litt sånn: «Liker du ikke «Lux» så er det noe du ikke skjønner, vennen min.» Men kommer vi til å huske, enn si spille, «Lux» om 10 år, eller til neste år?


For ei dame, Mavis Staples

(27.12.25) Det begynner å bli litt kjedelig å melde at det går an å levere i en alder av … Mavis Staples er 86, og synger stadig vekk med en innlevelse av en annen verden.


En kveld i Seigmens tempel

(20.12.25) Årets konsertopplevelse? Ingen tvil. Årtusenets konsertopplevelse? Absolutt blant dem. Sorry til dem som ikke kom seg hit. Dere gikk glipp av noe gigantisk fantastisk intimt.


Cyan Kicks rocker!

(19.12.25) Ti låter på tjueni minutter – det greier du kaste bort på et nytt band som absolutt rocker!


Slomosa - stadig bedre og strammere

(19.12.25) Slomosa kronet et eventyrlig år for et lite stonerockband fra Bergen foran et utsolgt Rockefeller med stødig primal blues-derivert rock der melodiske mellomspill skapte karakter.


Daniela Reyes – helt i toppen av treet?

(18.12.25) Tenk at vi når dette året er i ferd med å gå over historien var nær ved å hoppe over Daniela Reyes!