...And You Will Know Us By The Trail Of Dead: Worlds Apart
De beste platene fenger ikke med en gang. Sånn er det bare. ...And You Will Know Us By The Trail Of Deads nye kreasjon Worlds Apart er nettopp en sånn utgivelse. Ved første lytt kan det være at du både rynker på nesa og trekker på skuldrene. Lar du derimot denne plata komme under huden din, er belønningen stor.
Dette er bandets andre utgivelse på Interscope, som også huser giganter som Eminem og Gwen Stefani, og det kom vel ikke som en overraskelse på noen at disse artistene ble prioritert før Trail of Dead; Worlds Apart skulle vært sluppet i mai i fjor, men kom altså nå først i slutten av januar. Uvøren omgang med promoeksemplarer av skiva gjorde imidlertid sitt til at den har vært å finne på nettet i månedsvis. Dette er trolig også grunnen til at plata nå lanseres i flere versjoner, en med ekstraspor og en deluxeutgave med DVD. Sistnevnte vil jeg anbefale på det sterkeste til alle som har fulgt bandet en stund. DVDen med en timeslang dokumentar om og med liveopptredener, fyll, spetakkel, turnéliv og plateinnspilling er verdt penga alene. Hvem sa at det er dumt å laste ned musikk når labelet legger til slike godbiter for å sikre platesalget?
Trail of Dead tar steget fra å være reinspikka støyindie, og henter på Worlds Apart inn elementer fra irske drikkeviser, gospel, god gammeldags Beatles-pop og klassisk rockn roll for den del. Det er en sabla bra blanding spør du meg.
Arrangement og melodi har alltid vært bandets sterke kort, med fengende vokallinjer til tross for at ingen av gutta vel kan omtales som store vokalister. Og det er nettopp noe av denne sjarmen som gjør bandet til noe spesielt. Det blir noe jordnært og personlig ved det hele, og de som kjenner meg vet at vet at om musikk låter ekte er alfa omega her i gården. Jeg er med andre ord ingen stor Britney Spears-fan.
Tittelkuttet har måttet tåle kritikk fra enkelte fans for å være grunn tekstmessig, og de som kjenner bandet fra før vet at det pleier å låte langt mer filosofisk enn som så:
Look at these cunts on MTV, with their cars, and cribs, and rings and shit Is that what being a celebrity means? Look boys and girls, heres BBC, see corpses, rapes and amputees. What do you now think of the American dream?.
Men det må da være lov å spørre; må nødvendigvis alle sangtekster være så fordømt kryptiske og poetiske alltid? Hvorfor ikke bare få ut det man har på hjertet?
For meg framstår akkurat tittelkuttet som et av de sterkeste på skiva, og hadde det ikke vært for andelen bannskap i lyrikken her som nødvendigvis utelukker heavy rotation på radio i det smått hysteriske Amerika, kunne dette vært den ultimate radiohiten. Men det er flere som stiller sterkt i det selskapet; The Rest Will Follow, Caterwaul , for ikke å snakke om "The Best" og den lettere Bowie-aktige "Lost City Of Refuge".
Worlds Apart er muligens ikke like jevn som den episke forgjengeren, men den er definitivt mer dristig, og sånn sett også kanskje minst like vellykket i det lange løp. Poenget er kanskje å ikke sammenligne disse to platene. Bandet har satt seg i den situasjonen at de står igjen på toppen etter Wirkola, og Wirkola i dette tilfellet er Trail Of Dead sjøl. Så er det altså opp til deg, og smak og behag, enten du foretrekker Kongsbergknekk eller V-stil, Trail Of Dead bånner bakken og står fjellstøtt nede på sletta nok en gang med denne skiva. Med nok fart i ovarennet hopper du like langt, uansett stil vet du.
Bandet gjester Rockefeller 25. februar. Smart å få med seg.
Del på Facebook | Del på Bluesky