Elton John: Peachtree Road
Engelskmennene har et uttrykk som på anmelderspråket heter "it grows on you". Sånn er denne plata. Mens jeg har jobba med helt andre ting, har jeg de siste to-tre døgna hørt denne plata minst tjue ganger, og det er helt sant: Den blir bedre og bedre for hver gang.
Med "Songs From The West Coast" (2001) vendte Elton John tilbake til formlene han omgikkes med tidlig på 70-tallet.
Der befinner han seg fortsatt, hvilket betyr at han - forhåpentligvis for godt - har forlatt det havet av myke synther han befant seg i på 90-tallet.
Her fins ingen overraskelser. Bare jevnt, gode sanger. Første gang jeg hørte albumet, tenkte jeg at "hallo; dette er da en type sanger mannen helt sikkert kan lage to av mellom lunsj og middag - hver eneste dag".
Så er ikke tilfelle. Like lite som Johnny Cash kunne lage virkelig gode sanger med sine tre grep uten å tenke nøye gjennom saken, er Elton John i stand til å lage virkelig gode sanger - mens han mesker seg i 13'er og sus4'er og hva som verre er - uten å tenke seg godt om.
De store korene er forresten heldigvis på plass, på en måte som gjør at du får en duft av "Yellow Brick Road" og "Captain Fantastic". Instrumenteringa er også temmelig identisk.
"I Stop And I Breathe" og orgelbaserte "I Can't Keep This From You" er mine favoritter for øyeblikket; Bernie Taupin & Elton John slike knapt noen andre enn disse herrene er i stand til å låte. Men det viktigste er at albumet ikke inneholder ett virkelig svakt spor.
Den radiostasjonen som velger seg Elton John anno 2004 behøver på ingen måte å skjemmes.
Del på Facebook | Del på Bluesky