Enthroned: Xes Haereticum
Enthroned har syslet med sin black metal siden 1993, og "Xes Haereticum" er deres sjette fullengder. I mine ører har aldri belgiske Enthroned klart å hevde seg som noe annet enn ett ålreit gjennomsnittlig black metal band, og det synet har ikke endret seg noe merkbart etter at jeg har hørt igjennom denne skiva.
Stilen er relativt konservativ, om enn med små drypp av eksperimentering i form av enkelte messende Thorns-riff, synth, en smule renvokal og temposkifter man som oftest ikke finner stort av i old school. Deler av dette albumet minner meg en del om de kjedeligste skivene til Dark Funeral; litt for ren lyd, et heseblesende tempo, uinspirert kjedelig vokal og småkjipe riff. Jeg fikk aldri helt sansen for vokalbruken på dette albumet. Vokalisten gneldrer fremfor å snerre, høres uengasjert ut og mangler det skikkelige trøkket jeg mener må til i ekstrem metal.
"Xes Haereticum" varer knapt 45 minutter fordelt på ti låter, men det føltes som om det hadde gått flerfoldige timer innen den aller siste synthakkorden tonte ut. Vårt forhold forble lunkent uansett hvor mange sjanser jeg sjenerøst prøvde å gi albumet.
Enthroned er et rutinert band og musikerne er dyktige i sin samspilthet, men jeg klarer likevel ikke å fri meg fra tanken om hvor kjedelig, pent og pyntelig det hele har blitt. Det er flere partier som er veldig bra på skiva, men ikke så mange hele låter. Og det er nok essensen av problemet. Fyllstoffet dukker opp hyppigere enn de skikkelig fete ideene, og på den måten trekkes "Xes Haereticum" ganske langt ned i sin mangel på fullkommenhet og originalitet.
Del på Facebook | Del på Bluesky