Woven Hand: Consider The Birds
Det å matche eller overgå det selvtitulerte albumet fra David Eugene Edwards` sideprosjekt Woven Hand fra 2002, kan virke som en umulig oppgave. Men med "Consider The Birds" har David Eugene Edwards nok en gang overgått seg selv. Tilnavnet predikantsønnen kan fint endres til predikanten, etter å ha opplevd dette albumet, hvor han til tider framstår som selveste lord Jesus himself.
Jeg skummer lett forbi andrealbumet "Blush Music", som var skrevet til en belgisk danseforestilling, og hvor alle låtene (minus to) var basert på det første albumet - altså marginalt forskjellige arrangerte utgaver av de samme låtene. Dette er dermed det andre ordentlige Woven Hand-albumet.
Produktive David Eugene Edwards kan ikke se mye til kone og barn. Når han ikke er i studio og jobber med enten 16 Horsepower eller Woven Hand, er han på farta rundt omkring, hovedsaklig i Europa, og messer sine budskap for en stadig økende forsamling med fans. Det oppdaget vi spesielt da hans band 16 Horsepower var nær ved å selge ut hele Rockefeller på en helt vanlig tirsdag i fjor høst.
Woven Hand er altså sideprosjektet til DEE, men stilen er ikke veldig ulik 16 HP. Fans av 16HP elsker Woven Hand og vica verca. På "Concider The Birds" gjør Edwards det meste på egenhånd, i motsetning til forrige gang, da han spilte inn de aller fleste låtene med flere musikere. Her har han med seg sine venner Ordy Garrison på trommer og Daniel MacMahon på piano på 3 av låtene. Resten av tinga er spilt inn ene og alene med DEE på diverse strengeinstrumenter, bass, perkusjon og piano. Men fortvil ikke; intensiteten er så langt ifra borte av den grunn.
DEE tråkker ikke opp noe nytt musikalsk landskap på "Consider The Birds". Han befinner seg fremdeles i det samme styggvakre, dystre og tordenskybelagte musikalske landskapet, hvor dommedag alltid lusker rundt neste hjørne - men hvis du tror hardt nok, holder vi ragnarok unna i noen timer til. Budskapene hans kommer ikke alltid like tydelig fram i de komplekse tekstene, men det er liten tvil om hva han mener og tror på.
Sjekk for eksempel den tradisjonelle "Down In Yon Forest", som er noe av det mest gripende jeg noensinne har hørt. Denne ble også spilt under konserten på John Dee tidligere i år, men da i en neddempet utgave. Denne versjonen er så intens og dramatisk at ord blir fattige.
Liten vits i å plukke ut flere enkeltspor, for her finnes det ikke ett kjedelig sekund. David Eugene Edwards har en spirituell og besettende kraft i måten han framfører låtene og budskapet sitt på, som ingen andre på vår planet evner. Er det noen som en gang i framtida skal klare å omvende meg til et troende menneske, er det nødt til å bli denne fyren.
Del på Facebook | Del på Bluesky