Ahmad Mansour: Short Cuts
Den iransk-amerikanske gitaristen Ahmad Mansour har vi hatt gleden av å høre her hjemme på norske CD-produksjoner ved flere anledninger. Etter at han flytta fra USA til Sveits i 1999 blei muligheten til å samarbeide med sin gamle studiekamerat, bassisten Terje Gewelt, ikke akkurat dårligere. "Short Cuts" forteller oss at kjemien fortsatt er på topp og nok en nordmann på trommer sørger for at kjempers fødeland er meget godt og fordelaktig representert her.
Med jevne mellomrom har studiekameraten til Terje Gewelt fra Berklee i Boston avlagt Oslo og Gewelts studio, The Cookie Factory, hyggelige besøk. Det foreløpig siste skjedde i november i fjor og åtte av de ni låtene på "Short Cuts" stammer derfra.
Som på det forrige møtet, som resulterte i "Nightlight" for to år siden, er Erik Smith med på trommer. I mine ører er Smith en sterkt undervurdert trommeslager her hjemme, muligens fordi han bekjenner seg til en slags fusiontradisjon i forlengelsen av Steve Gadd og Dave Weckl som har fått lite fotfeste her hjemme. Nok en gang viser Smith at i denne tradisjonen tilhører han det ypperste tetsjiktet med sitt usedvanlige groovy spill; det er liksom ingen tvil om hvor eneren er når Smith slår seg løs.
Dermed er også mye sagt om hva slags musikk Ahmad Mansour bringer til torgs også denne gangen. Som ved de tidligere anledningene er det meget melodisk, moderne elektrisk improvisert musikk det dreier seg om. Det er vel neppe noen stor tvil om at Mansour har lånt et øre eller to til giganter som Pat Metheny og John Scofield - det er noenlunde i den samme gata han befinner seg - men originaliteten er ikke den samme.
Gitaristen Ahmad Mansour er utvilsomt blant de aller ypperste. Han er i besittelse av en gigantisk teknikk, men den kommer likevel aldri i veien for å lage meningsfull musikk. Mansour henter også inn elementer fra en rekke andre moderne uttrykksformer som rock og faktisk også country - slik country som Metheny også digger - og tilsammen oppstår det ofte spenninger i musikken av slikt. Sounden av gitaren til Mansour varierer også nesten fra låt til låt - noe forteller meg at han stadig er på vei, et sunnhetstegn i mi bok.
Terje Gewelt har denne gangen plukka fram den elektriske bassen, som han lærte å traktere bl.a. hos geniet Jaco Pastorius, og "tyngre" elbass-spill er det vanskelig å finne på bygdene nå til dags. Gewelt og Smith er enkelt og greit en perfekt match for Mansour, som avslutter "Short Cuts" sammen med Bertrand Blessing på trommer og Christophe Chambet på elbass - kanskje herrer fra Mansours nye hjemland Sveits?
Ahmad Mansour flytter ikke en eneste merkestein med "Short Cuts". Han gir oss derimot knappe 38 minutter - noe kort, spør du meg - med bra jazz med store doser rock og for de der ute med hang til slikt er det mye å glede seg over her.
Del på Facebook | Del på Bluesky