Disappearhear: Disappearhear

Mange har snakka mye om saksofonisten, vokalisten, komponisten og maleren Sissel Vera Pettersen de seineste åra. Med duoen Disappearhear springer hun ut i full blomst for meg - og hvilken personlig, varm og original stemme det er vi har med å gjøre! Den islandske pianisten David Thor Jonsson skal på ingen måte glemmes heller. Disappearhear er nemlig et lite kollektivt univers helt avhengig av møtene mellom disse to søkende sjelene.


27 år gamle Sissel Vera Pettersen fra Levanger hare etter studier både på jazzlinja i Trondheim og i København, bosatt seg nede hos danene. Hun har blitt en ettertrakta samarbeidspartner for flere danske musikanter, bl.a. den meget anerkjente bassisten Bo Stief. Det skjønner vi godt etter det hun bringer til torgs her - noe så sjeldent som en egen stemme.

Pettersen og David Thor Jonsson har dyrka fram dette duosamarbeidet siden 1999 da de studerte sammen i Trondheim. De har ønska å finne fram til et uttrykk som gjør at den tradisjonelle solist- og komprolla i så stor grad som mulig har blitt parkert. De har ønska å finne fram til en bredere plattform å jobbe ut fra og i mine ører har de lykkes på alle mulige slags vis.

Sissel Vera Pettersen har bokstavelig talt en stor palett å hente farger fra. Om hun synger med eller uten ord, om hun henter tekster fra kjente eller ukjente kilder, om det er egne eller andres komposisjoner, om det er stemma eller saksofonen, så vet hun mer eller mindre intuitivt hva og hvor hun vil. Det er uten unntak til steder ingen andre har vært tidligere.

Sjølsagt er det mulig å høre spor etter ledestjerner som Radka Toneff, Sidsel Endresen og Eldbjørg Raknes - hvordan er det mulig å unngå det når de har valgt å gjøre "Ballad Of The Sad Young Men" som Toneff udødeliggjorde? - men det blir som inspirasjonskilder. Her er det nemlig ikke snakk om etteraping; Sissel Vera Pettersen har mer enn nok å fare med sjøl allerede.

Det Pettersen og Jonsson, som mange vil kjenne igjen fra bandet Motif, har gjort her er å kaste seg ut på 70.000 favners dyp - uten redningsvester. Det er vel ikke så overraskende at de gjør originale tolkninger av eget stoff, men også standarstoff som "Alone Together" - som har blitt delt opp i "Alone..." og "...Together" - har garantert aldri blitt behandla slik.

Disappearhear er en duo som over tid har utvikla et eget språk og som nå framstår som et usedvanlig spennende lite kollektiv. Dette er musikk som vokser og vokser og som garantert vil bli tatt fram igjen og igjen. Fortsatt blir det snakka mye om Radka Toneffs "Fairytales" langt over 20 år etter at den så dagens lys - "Disappearhear" har mange av de samme magiske kvalitetene.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Perfeksjonistene i Dimmu Borgir

(12.06.26) Dette er ikke ett kjedelig sekund, ikke én feil tone. Musikken vrir og bukter seg, som en slange. Hver eneste låt er et lite mesterverk.


Og nå – len deg godt tilbake, slapp helt av

(09.06.26) Den som leiter finner, er det vel noe som heter. Har du hørt om Johanna Reine-Nilsen?


God dokumentar om Earth Wind & Fire

(09.06.26) Med dokumentaren "Earth, Wind & Fire (To Be Celestial vs. That's the Weight of the World)" fortsetter Ahmir «Questlove» Thompson sin imponerende rekke av musikkfilmer. Etter suksessene "Summer of Soul" og "Sly Lives!" retter han nå blikket mot et av populærmusikkens mest innflytelsesrike band.


The Joy Thieves - sensasjonelt bra!

(09.06.26) Nådeløst, høyenergisk, tungindustrielt dansbar. Om «Apocalypse Pending» virkelig blir lydsporet til verdens undergang, skal vi danse oss til døde, smilende og lykkelige.


Sugar - bråkepop reunion for gamle fans

(08.06.26) En fin søndagskveld med bittersøt kraftpop, bråkete og melankolsk. Slik vil vi oppsummere den amerikanske trioen Sugars «Love You Still»-turné-opptreden på John Dee i Oslo på Punkens dag, 7. juni. (Amerikanerne feirer den 25.oktober.) Helt topp var det imidlertid ikke. I lengden ble det mye fyllmasse, låtene for like og vokalen for begrenset.


Eigil Berg hjemme på løkka

(08.06.26) Er dette trygt og tradisjonelt? Virkeligheten er nok stikk motsatt. Eigil Berg har lagd et virkelig originalt album.