Franz Ferdinand: Verdens beste rockeband?!

(Oslo/PULS): De spiller som om de har niøvd hele livet. De danser som tigerville utgaver av Scissor Sisters, og de rocker med en bankende intensitet som degraderer Tom Morello og Mike Patton til scene-aspiranter. Ingen band i hele verden - og da mener jeg hele verden - innehar sterkere musikalske- og sceneenergiske muskler per i dag, som Franz Ferdinand.

---

/ /

Av Anders Finslo // 13.05.04

---

Årets store rockesensasjon smiler bananbreie drittungesmil, og slenger instrumentene over skuldrene. De ser ikke ut som rockestjerner i det hele tatt; heller som forvokste 8-åringer uten oppdragelse og forstand.

"Kom igjen", roper Alex Kapranos på gebrokkent norsk, og teller opp til "Cheating On You" i et kokainvilt tempo, som jeg inntil i går ikke visste at lot seg forene med å spille musikk samtidig. Franz Ferdinand starter et timelangt rockemaraton med å sprinte! Aldri i verden om de klarer å holde dette tempoet..

Men joda, Franz Ferdinand holder helt til mål, og slår hodene av et utsolgt John Dee med verdens ærligste hersketeknikk - dyktighet.

Trommeslager Paul Thompson spiller stødig som et fjell, og banker basstromme så til og med publikummet på bakerste rekke ikke klarer å stå stille. Og ved scenekanten står resten av firkløveret, som opptrer med en nesten rørende enighet om hvordan de skal låte sammen. Her har norske band mye å lære!

Radiohiten "Take Me Out" trøkker i ente potens i forhold til plata, og fremføres med nye detaljer - både rytmiske og harmoniske - som gir ytteligere valuta for konsertbilletten. "Tell Her Tonight" er om mulig enda mer "rømt-mental-pasient" enn den er på plata, og refrenget på "Auf Acshe er plutselig tildelt en Beach Boys-twist, som kaster mintfriske energiceller over den ellers punkete plateutgaven.

Franz Ferdinand er allerede etablert som et av verdens kuleste rockeband, og hadde ikke trengt å begrunne seg selv mer enn å spille låtene slik de er på plata. Men i stedet for å hvile på kongetronen, viste Franz Ferdinand en ektefølt trang til å bevise at det er musikken, og ingenting annet, som gjør at Franz Ferdinand i det hele tatt eksisterer.

"We're gonna burn this city", synger Alex Kapranos. Om ikke gamle Torggata bad brant ned tirsdag kveld, så var det i hvert fall farlig nære.

I utgangspunktet var jeg litt ute etter Franz Ferdinand. Etter all medieoppmerksomheten de har fått de siste månedene, er Franz Ferdinand blitt et "objekt" på linje med The Strokes og Britney Spears. Og å være "objekt" er oppfattet som annenrangs i vår "ekthetssøkende" kultur, ikke sant? Jeg vet det ikke er riktig, men det er lett å falle i fella at man ønsker å slå oppover, uansett hva som befinner seg der.

Mange uttrykker den samme, jantete holdningen over pilsglassene i Oslo om dagen. Jeg er helt enig at plata deres har flere gråstein enn perler. Men i går låt dem som klassikere alle sammen.

Franz Ferdinand spiller Quart Festivalen.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky