Helldorado: Director`s Cut
Fjorårets Zoom-vinnere fra Stavanger, Helldorado, debuterer med sin første langspiller "Director`s Cut". Vi kan med det samme slå fast at de har kommet opp med en lekkerbisken av de sjeldne!
Jeg skal ærlig innrømme først som sist at Helldorado, til tross for fine kritikker og en god del presse i fjor, har gått meg hus forbi. Ihvertfall inntil jeg nylig satt med "Director`s Cut" i cd-spilleren - og der har skiva blitt værende siden. Dette er nemlig et helvetes tøft album!
Nå er ikke Helldorado noe tradisjonelt rockeband. De kategoriseres nok som det jeg kaller ørkenrock eller revolverrock, og referansene inkluderer 16 Horsepower (stemmelikheten mellom Dag Vagle og David Eugene Edwards er slående på mange av låtene her); og ikke minst lurer gode gamle Thin White Rope i kulissene. Alkiser, øde landeveier, forfallenhet, død og fordervelse pakket inn i vakre desperte melodier som treffer deg rett i hjertet.
"Dead River" er skivas mest paralyserende øyeblikk. En vanvittig vakker og episk ballade med delikate strykerpartier, om en fortvilet og desperat cowboy på leting etter et sted hvor sjelen hans kan få ro for alltid.
One of these mornings dreary and cold. I`m going to the mountain where I can rest my soul. No longer will I suffer, no longer be a slave. My soul belongs to heaven, my body to the grave...
Eksellent!
Denne følges forøvrig av nok en storslagen låt, "I`d Waited For This Day", som nesten låter mer 16 Horsepower enn 16 Horsepower selv.
"Director`s Cut" inneholder også et par adrenalinsprutende rockere. "Teenage Queen", "Payroll" og "Woman Shouldn`t Drink" er eksplosive saker som gir albumet den variasjonen som er nødvendig for å holde på lytterens oppmerksomhet fra start til slutt.
Jeg utroper "Director`s Cut" til årets hittil beste plate; uavhengig av sjanger og nasjonalitet!
Del på Facebook | Del på Bluesky