The Cumshots: Norwegian Jesus
Norwegian Jesus er virkelig et sjumilssteg videre fra debuten Last Sons Of Evil, og da mener jeg ikke bare tittelen. Men hva har skjedd? Skal de kristne Norge på ny? Skal de verve godtroende ungdom til den evige festen? Neppe. Under overflaten lurer tjuktflytende, rå ondskap.
La oss begynne med et sitat fra presseskrivet: Oslos mest pulte band er tilbake, og jeg legger til: Med et brak! Max Cargo og resten av mannskapet på Cumshots-skuta tar med Norwegian Jesus et realt og endelig ballegrep på alle som har avfeid de som nok et køddeband fra Camp Schau. Denne plata er så bra at alle som tvilte på seriøsiteten ved bandet enten bare må gi seg hen, eller bare innse at metal ikke er noe for dem og plukke fram DH-skivene sine igjen. Skiva lanseres under konseptet "la oss være mer kristne enn de kristne". Det er ikke rart det blir dystert, og det ser ikke særlig lysere ut med titler som "Sieg Christ" og"Go Forth and Fuck". Jeg tror så gjerne at Cumshots i likhet med det en annen kjent figur i verdenshistorien påstås å ha gjort, ofrer seg selv på vegne av menneskeheten.
Stilen til Cumshots har ikke forandret seg veldig; i tradisjonen tro høres det ut som Entombed møter Slayer og voldar Carcass kollektivt i grålysningen. Eller noe sånt. Åpningskuttet Rotten Womb er catchy benner'n-rock på sitt beste, og oppsummerer mye av det vi finner på plata generelt. Det hele virker mer tilgjengelig, ikke det spor snillere enn før, herregud, nei, bare mer iørefallende. Hvor Last Sons Of Evil framsto som en noe grumsete affære, bærer produksjonen og låtene denne gang preg av å være langt mer gjennomarbeidet, og får fram langt flere smådetaljer og melodier.
Hvis du er redd det ikke blir hardt nok når ordet melodi dukker opp her, så er det ingen vits i å bekymre seg; fra den catchy åpningen går det rett over i den beinharde Psalm 109 som herjer av gårde med dobbel dunka og illsint vokal, courtesy of Mr. Tom Schlong. Kuttet Paint You With A Knife er omtrent like trivelig som følelsen av å bli senket bakbundet ned i ei iskald myr til lyden av en ljå som kvesses i det fjerne, tåka hengende tjukt over dalføret, fuktig mose, torv og greiner som tvinger seg inn i alle kroppsåpninger, og jada, her er rompa inkludert. Jeg ser kanskje for mange skrekkfilmer, men det her er så mørkt at selv den mest liksminkebefengte svartmetaller må søke trøst i barnetrua. Banna bein.
Denne skiva er rett og slett umulig å ikke like, og jeg lover deg at jeg har prøvd alt jeg kan. Noen må snart få satt en stopper for denne El Doom-mannen, han ødelegger jo moroa for alle oss andre som spiller i band når han stikker av med alle de feteste riffene. Og apropos riff; avslutningskuttet Turn Or Burn begynner med noe som selveste Slayer kunne gjort på en av sine beste dager, og når utropet This one goes out to you too, Mr. Tom Araya: Before you see the light, you must die!, er det bare å fjerne hatten og gi seg hen til denne lille tributen til verdens råeste metalband.
Norwegian Jesus er et sikkert kort å satse gryna på, men påregn noen ekstra uker i skjærsilden hvis du i det hele tatt slipper unna fordømmelsen, noe jeg sterkt betviler ved dette platekjøpet. Her nytter hverken avlat eller bønn. Det er bare å krype til korset, eller snarere krype opp på korset, og la seg spikre fast av The Cumshots; judge and executioner.
Del på Facebook | Del på Bluesky