Desperado: Desperado EP

Med medlemmer fra RIFU, Silence The Foe og Kalashnikov kunne det ikke gå galt. Derimot at Desperado skulle levere moderne hardcore av internasjonalt kaliber hadde ingen forventet. Men det gjør de.


Det drivet, den desperasjonen. All frustrasjonen, all energien. Overgangene, vokalist Thomas Ryjords evigvarende krampetrekk og kampskrik. Det er best du passer deg. Desperado er i byen.

I presseskrivet sammenlikner Desperado seg selv med JR Ewing og Kaospilot. Og, liker du JR Ewing og Kaospilot er det ingen grunn til at du ikke skal la deg rive med av Desperados rytmer og trøkk. Men, Desperado er minst like inspirert av Refused som av JR Ewing og Kaospilot.

Vokalmessig ligger Desperado nærmest Refused. Kaospilot spiller raskere enn Desperado, men felles har de energien og intensiteten. Frustrasjonen og engasjementet – og evnen til å høres bra ut. Ikke minst.

Uansett, Desperado plasserer seg helt i toppen av norsk hardcore sammen med JR Ewing og Kaospilot med denne ep-en. Og det på bandets første utgivelse. Desperado er tightere enn hva de fleste andre norske hardcore-band var på deres første utgivelser.

We Are Ugly
We Are Dirty

Skriker en desperat vokalist i sang tre, "Part 3: The Tale Of The Forgotten". Forbanna mye bra skal skje om det fortsatt ikke er en av de sangene jeg spiller mest når dette året er over. Mye skal gå galt om dette er et band det ikke snakkes om når året er over.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Kim Ljung - mannen som aldri gjør feil

(27.09.25) Lydbildet er massivt. Ikke musikk å gjøre hagearbeid til. Skitbra.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!