Magnet: On Your Side

Dette må ha noe med det faktum å gjøre at man sjelden blir profet i eget land. Even Johansen lager så delikat musikk at det er til å bli reint opphissa av.


Even Johansen het han, og Magnet skulle han bli kalt. Vokste opp i Bergen, der han spilte i Libido og Chocolate Overdose. Rundt tusenårsskiftet valgte han å emigrere til Skottland, der han nå bor.

Even Johansen er låtskriver med stor L - på britisk manér. Ikke singer/songwriter slik vi vanligvis oppfatter begrepet, som jo som oftest forbindes med noe amerikansk. Magnet er mer Grandaddy eller Coldplay.

Han elsker å eksperimentere med forskjellig typer instrumentering. Ofte spiller han alle instrumentene sjøl, men henter inn hjelp når han tyr til klokkespill og diverse horn man blåser i.

Som vokalist er han ikke outstanding, bare ytterst behagelig. Låtene er selvfølgelig spesialskrevet for hans egen røst, og i så måte lykkes han overmåte godt. Alt låter så... velproporsjonert.

En liten sving for å forklare hvordan Magnet låter: På dette albumet gjør han en praktfull cover av Bob Dylans "Lay Lady Lay". Den framføres som duett, sammen med irske Gemma Hayes.

Om du ikke kjenner henne, kan vi fortelle at hun passer som hånd i hanske når sjelfulle band som Lambchop og Mercury Rev skal velge seg favoritt-support.

Da har du vel egentlig fått tak på Even Johansens Magnet, eller hva?


Del på Facebook | Del på Bluesky

Endelig - Lonely Crowd!

(03.06.26) Dette er ei sånn skive der hver låt er bedre enn den forrige. Selv med repeat-funksjonen på blir de bare bedre og bedre.


Brutalt vakkert, Cabaret Voltaire

(02.06.26) «Sorry it took so long to get here, but we’re here now!» Vokalist Stephen Mallinder er i godt humør. Såvidt jeg har funnet er dette faktisk første (og siste) konserten til Cabaret Voltaire i Norge, så vi har venta drøyt 53 år siden oppstarten til Sheffield-bandet. Mye grom musikk fra Yorkshire!


Humor + musikk = Godkjent

(01.06.26) Det er ikke alltid kombinasjonen humor og musikk treffer blink. På Humor Over Trondheim gjorde den heldigvis det, gang på gang.


Uforlignelige Paul McCartney

(30.05.26) Dette skulle strengt tatt ikke være mulig. Har Paul McCartney lagd sitt beste album på godt og vel 50 år?


Variert og velspilt pønk

(29.05.26) Du trenger faktisk ikke like pønk for å like denne skiva. Den har så mange elementer og er så variert og velspilt at den nok vil glede mange flere enn pønkfolket.


Bleachers er bandet sitt!

(28.05.26) De er så sprell levende, de flotte og spretne melodiene ligger i kø. Bleachers gjør meg hoppende glad av begeistring.