Gazpacho: Bravo

Gazpacho er, i tillegg til å være en tomatsuppe, et usignet band fra Oslo som spiller popmusikk med elementer fra diverse andre sjangere. I følge et informativt presseskriv, har de et større navn i utlandet enn de har her hjemme, men en av låtene fra "Bravo" er fanga opp av P4. Normalt er ikke vel det et kvalitetstempel, men "Bravo" er faktisk et meget interessant og smakfullt album.


Gazpacho har distribuert sin musikk gjennom internett, og på den måten skaffet seg en dedikert fanskare over hele kloden. Høres veldig enkelt ut, men selvfølgelig må man by på noe ganske så spesielt for å kunne overbevise folk som laster ned musikk fra et ukjent norsk band uten platekontrakt. De har vært nummer èn på MP3.com tre ganger, vunnet alle internett-konkurranser de har deltatt i, og spilt support for Marillion i England, foran 3000 publikummere. I tillegg har de høstet utallige lovord fra diverse nettsteder rundt omkring i verden, som sammenligner bandet med alt fra Colplay og Radiohead til Pink Floyd og Placebo.

Hjemme i gamlelandet derimot, er det relativt få som har tatt notis av Gazpachos nett-suksess. Bandet har heller ikke satset noe særlig på Norge, ettersom responsen fra utlandet har vært såpass overveldende, men tida er definitivt moden for Gazpacho også her hjemme.

"Bravo" inneholder elleve låter som spenner over et bredt musikalsk landskap. "Desert" starter som en hvilken som helst standard poplåt, med akkustisk gitar og alminnelig melodi, men utvikler seg i spennende retninger med typiske prog-partier, og småkomplekse melodilinjer. Den delikate balladen "Sea of Tranquility" er up next, og at disse gutta har øre for den gode melodi er det ingen tvil om. Dette er radiohit-materiale som bør få heftig rotasjon på både nasjonale og internasjonale radiostasjoner. "Ghost" er låta som P4 har snurra litt, og også dette er en rolig ballade med innbydende piano-parti og delikat melodi. Som skapt for P4, men vi kan like det anyway.

Gazpacho er derimot ikke et utprega ballade-band. På "California" er de plutselig AOR, mens de på den udefinerbare "Novgorod", med fin gjestevokal fra Esther Valentine bare er bra - rett og slett.

Det skorter kanskje litt på låtmaterialet her og der, men Gazpacho beviser allikevel til gangs at de innehar kvaliteter som vil skaffe bandet et stort publikum i tida som kommer.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Sugar - bråkepop reunion for gamle fans

(08.06.26) En fin søndagskveld med bittersøt kraftpop, bråkete og melankolsk. Slik vil vi oppsummere den amerikanske trioen Sugars «Love You Still»-turné-opptreden på John Dee i Oslo på Punkens dag, 7. juni. (Amerikanerne feirer den 25.oktober.) Helt topp var det imidlertid ikke. I lengden ble det mye fyllmasse, låtene for like og vokalen for begrenset.


Eigil Berg hjemme på løkka

(08.06.26) Er dette trygt og tradisjonelt? Virkeligheten er nok stikk motsatt. Eigil Berg har lagd et virkelig originalt album.


Glimrende biografi om The Rolling Stones

(07.06.26) Er det virkelig noe nytt å melde om The Rolling Stones? Egentlig ikke. Men Bob Spitz’ biografi har blitt mer enn bare lesverdig – til tider skikkelig underholdende.


Heftig bra hardcore - Halcyon Days

(06.06.26) «True Norwegian Metalcore» kaller de det og jaaaaa! Hardcorehjertet mitt synger med!


Endelig - Lonely Crowd!

(03.06.26) Dette er ei sånn skive der hver låt er bedre enn den forrige. Selv med repeat-funksjonen på blir de bare bedre og bedre.


Brutalt vakkert, Cabaret Voltaire

(02.06.26) «Sorry it took so long to get here, but we’re here now!» Vokalist Stephen Mallinder er i godt humør. Såvidt jeg har funnet er dette faktisk første (og siste) konserten til Cabaret Voltaire i Norge, så vi har venta drøyt 53 år siden oppstarten til Sheffield-bandet. Mye grom musikk fra Yorkshire!