Led Zeppelin: How The West Was Won (3CD)
En trippel dose konsertopptak med Led Zeppelin fra sin mest kreative periode kan vel umulig være å forakte. Neida, denne er selvsagt uunnværlig i platesamlingen til enhver rocker med et snev av respekt for seg selv.
Syttitallets største rockeband, for ikke å si et av tidenes mest legendariske band, er over oss igjen. Det skjer i form av en heftig dvd-utgivelse, og denne triple liveskiva som består av opptak gjort under to konserter i henholdsvis LA Forum og Long Beach Arena fra sommeren 1972.
Led Zeppelin bestod av Jimmi Page, Robert Plant, John Paul Jones og John Bonham, og blei signet av Atlantic i 1969; samme året som de slapp sitt selvtitulerte debutalbum. Ei skive som etter sigende var ferdiginnspilt i løpet av tretti timer. Det ble ingen stor salgssuksess, men fostret et par klassiske låter som "Communication Breakdown" (som dessverre ikke er med på dette livealbumet) og den febrilske "Dazed And Confused". Neste album "Led Zeppelin II" ga bandet sin første hitsingel gjennom "Whole Lotta Love" (nr.4 på Billboard-lista), og stadig flere interesserte tilhørere.
Det var det fjerde albumet som for alvor ga bandet innpass i The Rock`n Roll Hall of Fame. "Stairway To Heaven" er kanskje den mest berømte rockelåta gjennom alle tider, og andre blinkskudd som "Black Dog", "The Battle of Evermore" og "Going To California" gjør denne skiva til en definitiv klassiker.
"Houses of The Holy" som dukka opp i 73` var vel egentlig det siste i rekka av klassiske Zeppelin-skiver. Derifra er vel "Over The Hills and Far Away" og "The Songs Remain The Same" de mest kjente.
Det er altså denne første perioden av Led Zeppelins karriere som gjenspeiles på det triple livealbumet "How The West Was Won". Den er bygget opp på følgende vis: Disk 1 er en sanseløst god hitparade med relativt strukturerte låter som "Immigrant Song", "Heartbreaker", "Black Dog", "Going To California" og "Stairway To Heaven". Disk nummer to legger mest vekt på "Dazed and Confused", som klokker inn på tjuefem minutter og tjuefem sekunder - og "Moby Dick" som byr på en Bonham-spesial på i underkant av tjue minutter. Sistnevnte er vel ikke noe jeg kommer til å sette meg ned å lytte til så altfor mye, for å si det sånn. Tromminga er av det ordinære slaget, og i mine ører et waste of time. "Dazed and Confused" derimot er av det kaliberet man oppdager nye sider ved gang på gang. I tillegg får vi "What Is And What Should Never Be" og "Dancing Days" på denne disken.
Den tredje skiva byr på en tjuetre minutter lang "Whole Lotta Love" samt "Rock And Roll", "The Ocean" og avsluttende "Bring It On Home".
Hele smørja presenteres i overveldende god lyd, og fabelaktige prestasjoner både vokalt og instrumentalt. Personlig setter jeg mest pris på disk nummer èn, og det er nok den som kommer til å få mest slitasje hjemme i stua. Men albumet er såvisst noe du faktisk er nødt til å gå til anskaffelse av.
Del på Facebook | Del på Bluesky