Ed Harcourt i knallform

(Oslo/PULS): Quart-klare Ed Harcourt er en mann for de store anledninger. Han har gitt oss to flotte album, og på scenen koser han seg glugg ihjel. Det gjorde også publikum på John Dee tirsdag.


Ed Harcourt / /


"From Every Sphere" er Ed Harcourts aktuelle album, og på det eksperimenterer han ørlite mere enn han gjorde på debuten "Here Be Monsters" for et par år siden. Men meloditeften har så visst ikke dødd hen av den grunn.

Han åpnet med kanskje den mest sjarmerende låten av de alle fra den nyeste plata, "The Birds Will Sing For Us". Harcourt virket spillesugen, og gikk på scenen ti minutter før han egentlig skulle. Fra første stund var det klart at dette skulle bli en stor kveld med god lyd, fine låter, stor sjarm og en uformell og ærlig scenetekke.

Ed Harcourt var så visst ikke "Hanging With The Wrong Crowd", og publikum tok i mot låtene hans med stor entusiasme. Han lekte med pianoet sitt, og hadde en energi som tok pusten av de fleste - uansett om låtene var rolige som "Wind Through The Trees" eller rocka som "Shanghai".

I løpet av 75 minutter leverte Ed Harcourt 15 låter med en fin blanding mellom begge hans plater. Publikumskommunikasjonen var tilstede hele veien, enten det gikk på slipset hans, skjorten til bassisten, håret hans, Satyricon eller andre mer vesentlige ting. Ed er ihvertfall en artist proppfull av sjarm, og konklusjonen er at dette var nærmest en perfekt kveld. All killer, no filler!

Dette spilte Ed:

The Birds Will All Sing/Hanging With The Wrong Crowd/All Of Your Days Will Be Blessed/God Protect Your Soul/Swamp And The Dirty Ground/Ghost Writer/Jetsetter/Beneath The Heart Of Darkness/Apple In My Eye/Wind Through The Trees/Undertaker Strut/Something In My Eye/Shanghai

ekstra:Metaphorically Yours/Watching The Sun Come Up


Del på Facebook | Del på Bluesky

Arne Treholt – i et skimmer av gråsoner

(03.09.26) Brobyggeren som brente alle sine broer. Han som ikke sang i dur, heller ikke i moll – men noe midt imellom. Det fins mange måter å beskrive hva «gråsoner» betyr, og du får de fleste av dem anskueliggjort på Oslo Nye Teater.


Finere blir vel neppe indiepop?

(02.09.26) Det har aldri vært vanskelig å like Phoebe Bridgers, men for noen har hun kanskje vært smått utilgjengelig? «Lost Weekend» bør skaffe henne nye beundrere.


Lindrende Folk Bitch Trio

(02.09.26) De vakreste vokalharmonier strømmet mellom murveggene på Blå i Oslo tirsdag. Melbournes Folk Bitch Trio var på besøk, og leverte sin andre norske konsert etter å ha vært på Bergen Kunsthall dagen i forveien. Varmt og mildt opplevdes det.


Erykah Badu er endelig tilbake!

(01.09.26) Det har gått 16 år siden Erykah Badu ga ut sitt forrige ordinære studioalbum, "New Amerykah Part Two (Return of the Ankh)". Riktig nok fikk vi mixtapen "But You Caint Use My Phone" i 2015, og Badu har aldri egentlig vært borte. Hun har turnert, samarbeidet, DJ-et og fortsatt å være en av moderne R&Bs mest fascinerende skikkelser. Men et nytt album har vi ventet lenge på.


Svett rock med Lydsyn

(31.08.26) Vi fikk en oppvisning i god gammeldags rock med elementer av så vel klassisk hard rock, stoner og noe psykedelisk rock.


Lovende fra unge Beckham

(28.08.26) Han veit nok at han starter i motbakke. Men dette går ganske så bra.