Ed Harcourt i knallform

(Oslo/PULS): Quart-klare Ed Harcourt er en mann for de store anledninger. Han har gitt oss to flotte album, og på scenen koser han seg glugg ihjel. Det gjorde også publikum på John Dee tirsdag.


Ed Harcourt / /


"From Every Sphere" er Ed Harcourts aktuelle album, og på det eksperimenterer han ørlite mere enn han gjorde på debuten "Here Be Monsters" for et par år siden. Men meloditeften har så visst ikke dødd hen av den grunn.

Han åpnet med kanskje den mest sjarmerende låten av de alle fra den nyeste plata, "The Birds Will Sing For Us". Harcourt virket spillesugen, og gikk på scenen ti minutter før han egentlig skulle. Fra første stund var det klart at dette skulle bli en stor kveld med god lyd, fine låter, stor sjarm og en uformell og ærlig scenetekke.

Ed Harcourt var så visst ikke "Hanging With The Wrong Crowd", og publikum tok i mot låtene hans med stor entusiasme. Han lekte med pianoet sitt, og hadde en energi som tok pusten av de fleste - uansett om låtene var rolige som "Wind Through The Trees" eller rocka som "Shanghai".

I løpet av 75 minutter leverte Ed Harcourt 15 låter med en fin blanding mellom begge hans plater. Publikumskommunikasjonen var tilstede hele veien, enten det gikk på slipset hans, skjorten til bassisten, håret hans, Satyricon eller andre mer vesentlige ting. Ed er ihvertfall en artist proppfull av sjarm, og konklusjonen er at dette var nærmest en perfekt kveld. All killer, no filler!

Dette spilte Ed:

The Birds Will All Sing/Hanging With The Wrong Crowd/All Of Your Days Will Be Blessed/God Protect Your Soul/Swamp And The Dirty Ground/Ghost Writer/Jetsetter/Beneath The Heart Of Darkness/Apple In My Eye/Wind Through The Trees/Undertaker Strut/Something In My Eye/Shanghai

ekstra:Metaphorically Yours/Watching The Sun Come Up


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hardrock og puddelpowermetall

(18.10.26) Hjelpes, tenkte jeg, detta låt rimelig garasjeband. Som i band som smeller på garasjeporter. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg kom frem til at det nok skyldtes elendig miksing av trommene, som ble underbygget av en lengre trommesoundcheck mellom banda.


Imponerende, Avkrvst

(17.10.26) Smått amputert konsert for vårt vedkommende, men vi fikk med oss mer enn nok til å skjønne at Avkrvst er et band å holde et våkent øye med.


To himmelske kvelder med New Model Army

(16.10.26) Om låtlista fredag var bra, og full av hitsa deres, var den på lørdag spektakulær. To timer i himmelen, selv om vi er i djevelens røv.


Anita Skorgan snakker rett fra levra

(15.10.26) En vakker selvbiografi. Ei bok du blir glad av å lese, ei bok du blir lei deg av å lese. Og ikke minst – ei bok du blir tankefull av å lese.


Digg fredagsdisco på Park!

(14.10.26) Det er ikke mye å utsette på Ora the Molecule. Oslojenta som har jobbet med «de fleste» og serverer smektende 70- og 80-tallsrytmer med Chic-aktig funkbass, Madonna, ABBA og Moroder i miksen.


Neil Young glitrer på sitt 50. studioalbum

(14.10.26) Han har runda 80, men pøser ut gammelt og nytt stoff i et tempo som kunne ta pusten av en konfirmant. «Second Song» er noe av det aller beste han har gitt ut på denne sida av årtusenskiftet.