Daniel Johnston: Fear Yourself

Noen artister blir hypet opp av helt andre årasker enn selve musikken. Daniel Johnston har en ekstremt turbulent og fascinerende forhistorie, hvor han har flydd inn og ut av diverse institusjoner, men heldigvis er han samtidig en artist og låtskriver som matcher forhåndshypen.


Daniel Johnston har fått diagnosen manisk depressiv, og i mellom sine opphold på diverse psykiatriske institusjoner har han spilt inn egne kassetter på soverommet som han har delt ut til venner og kjente (og ukjente). Han har også vært innom Atlantic, men takla ikke presset ved å være på et stort plateselskap, og solgte i tillegg for dårlig til at de ville beholde han.

Det er en kjent sak at gale personer ofte omtales som geniale. Vi har sett mange eksempler på det opp igjennom historien, og i en del tilfeller kan det nok være riktig, men at man automatisk blir regna som genial når man ikke er helt som alle andre, er ikke alltid riktig.

Etter forhåndsomtalen skulle man tro vi har å gjøre med et unikt mesterverk av ei skive, men så langt vil jeg ikke trekke det. "Fear Yourself" er en jævlig bra plate, men den skal altså ikke ha noen gratis bonuspoeng fordi mannen har en broket fortid. Et par virkelig gigantiske låter, noen få litt ensformige og slitsomme greier og en del materiale som er jevnt over greit nok. Det skulle allikevel tilsi ei skive godt over gjennomsnittet.

Med skjelvende stemme lirer han av seg berettelser om tapt kjærlighet og hjerteskjærende opplevelser. Troverdig? Ja så absolutt. Når han framfører ei låt som "Syrup Of Tears" er det helt tydelig at Johnston lever seg inn i teksten og vrenger ut sjela si til folket. Vakkert som bare pokker! Det samme gjelder "The Power of Love" og "Love Enchanted". Et par klassiske rockelåter har vi også her - "Mountain Top" er en catchy liten sak, mens "Fish" kanskje er albumets tøffeste låt. Men innimellom de nevnte låtene er det en del middelmådigheter som trekker ned helhetsinntrykket.

Albumet er forøvrig fint og skakt produsert av Spraklehorse-sjef Mark Linkous.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Daniel Johnston hylles av stjernelag

(14.06.04) Den 24. august kommer et hyllest-album til ære for den manisk depressive Daniel Johnston. Johnston, som lenge har vært en cult-favoritt blant mange stjerner, og som i fjor opprtrådte både på Roskilde og Quart, får nå sine låter tolket av stjerner som Tom Waits, Beck og Mercury Rev.


Daniel Johnston til Roskilde og Quart?

(29.04.03) Den manisk depressive og sagnomsuste singer/songwriter Daniel Johnston, som har blitt skamrost her hjemme for sin siste utgivelse "Fear Yourself", har satt opp Roskilde som et av stoppene på sin turnè.


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.