Punk med liten troverdighet

Gårsdagens konsert med The Libertines kan best beskrives som sexlivet til et gammelt par.

---

Libertines (og Cherubs) / /

Av Trond Anders Fossum // 19.02.03

---

The Libertines åpner energisk, men klønete, akkurat som ung sex. De klarer å holde energien vedlike i de kommende fem-seks sangene, men det låter ikke lenger like lidenskapelig. Det er bra, men ikke noe ekstraordinært over bandet.

Så, etter en halv time begynner det å bli virkelig kjedelig. De to frontfigurene står bare stille på scenen, all spenning, lidenskap og nerve er tilbake. Det går på ren autopilot.

Men stopp litt. Hva med en tur 20 år tilbake i tid? Til England og begynnelsen av 80-tallet. Vel, akkurat der står Cherubs, kveldens oppvarmere, med begge beina trygt plantet i punken.

Cherubs er ikke som andre band fra Bergen. Cherubs er historien om kompisene som dro til London for å bli rockestjerner. Noen måneder senere kom de tilbake for å spille på Hulen. Det var ikke akkurat imponerende.

I går fikk vi møte et helt annet band. Vokalisten, Ståle Krantz Bruland, har skjønt hva rock ’n’ roll og punk handler om. Han er en sjeldent energisk frontfigur. Han rister og hopper som om han har spasmer. Men dessverre var vokalen borte under tre av de seks sangene bandet spilte. Svakt av lydfolket på Garage at det tar så lang tid å rette på det.

LOVENDE: Cherubs har utviklet seg enormt siden de spilte på Hulen i mai. (Foto: Tomas Alf Larsen/PULS)

Cherubs viste i går at de gjennom vokalisten har det som skal til for å bli noe mer enn et middelmådig rockeband.

Apropos middelmådig. Det var akkurat det konserten med The Libertines var. Riktignok har bandet brukbart med låtmateriale fra skiva "Up The Bracket", men konserten blir for monoton og ensformig.

STATISK: I perioder var The Libertines i overkant lite energiske. (Foto: Tomas Alf Larsen/PULS)

The Libertines klarte heller ikke overføre noe ekstra til musikken sin i livesammenheng. Det ble for planløst. Midtveis i konserten ser det hele ut som et pliktløp. Som en dame som legger seg på ryggen og bare tar imot. Kjedelig.

Men det skal sies. Konserten tok seg opp igjen det siste kvarteret. Da slapp bandet seg løs igjen, som om noen tilførte dem viagra. Og neste gang, The Libertines, setter dere igjen spriten på bakrommet. Det ser bare harry ut å drikke vodka på scenen.

Stemningen i salen var heller ikke mye å skryte av. Foran scenen var det helt dødt, med unntak av et par jenter. The Libertines har gode låter, men det må være lov å ønske seg mer av et sånt band live, med tanke på all den oppmerksomheten de har fått.

Ros til Cherubs for at de ga jernet. Kanskje The Libertines skulle la seg inspirere av unge Cherubs?

MAIN ATTRACTION: Skal The Libertines bli virkelig store, må de gi mer på scenen. (Foto: Tomas Alf Larsen)

---

Del på Facebook | Del på Bluesky