Lano Places: Walk Again

Lano Places spiller bekymringsløs og iørenfallende popmusikk, akkurat slik popmusikk skal være, men bandet har fremdeles litt å jobbe med hva låtskriving og meloditeft angår.


De fikk sitt gjennombrudd under By:Larm i Stavanger i 99, og har siden dengang rukket å slippe sitt kritikerroste debutbalbum "Everyone Likes To Be Lonely", som nå altså følges opp med "Walk Again". Tendensene til noe stort ligger hele tida å lurer i kulissene her, men dukker for sjelden fram i lyset.

Ei låt som "Metalic Mazda" er genial, og det samme er singelen "Combat", og "Ballet Dancer. Et par andre låter hever seg også såvidt over gjennomsnittet, men helhetsinntrykket blir aldri mer enn sådär. Mange av låtene blir altfor statiske, og mangelen på gode refreng er prekær på flere av sporene. Det er allikevel vanskelig å si at dette er dårlig, for dèt er det slettes ikke, men det blir bare litt uinteressant i lengden.

"Walk Again" er forsåvidt ei fin plate, men den skiller seg ikke nevneverdig ut i mengden av skiver som slippes for tida.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Lano Places: Isolation Street (Sgl)

(24.08.01) Lano Plases er som kald leskedrikk på en varm dag. Behagelig forfriskende. Jeg vil ha mer!


Hagl-Øya

(12.08.01) (Oslo/PULS): Øyas første dag var preget av regn og torden og hagl på størrelse med tennisballer. Men selv om festivaldeltagerne var våte la det utrolig nok ingen synlig demper på humøret. Folk koste seg med et koldtbord av kvalitetsband fordelt på to scener i Oslos idylliske middelalderpark. Lano Places, Sondre Lerche, Xploding Plastix og The Hives var noen av bandene som imponerte.


Se Øyafestivalen i bilder: Fredag

(12.08.01)


Lano Places: Everyone Likes To Be Lonely

(11.05.01) Små, triste tekster om forloren kjærlighet har de fleste skrevet en eller annen gang i sitt liv, og alle har vi vel klimpret på en kassegitar fra tid til annen. Det er dog ikke alle forunt å få utgitt klimpreriene sine på ei skive, selv om de fleste drømmer om akkurat det. Ett av unntakene er bandet Lano Places som nå debuterer med ei samling låter under tittelen "Everybody Likes To Be Lonely".


Sjitkult med Dogstar

(14.06.26) Dette er ikke et band som speller for å tjene store summer eller bli superstjerner, jeg kan se for meg at de jammer i en halvåpen garasje mens de skravler om løst og fast, som på film.


Bildespesial: Piknik i Parken, 2026

(14.06.26) Sommer i Oslo, midt i juni? Ikke akkurat. Piknik i Parken ble likevel et meget vellykka arrangement, som vanlig. Og vi har de beste bildene, som vanlig.


Ypperlig, Death Cab For Cutie

(13.06.26) Du skal leite lenge for å finne bedre indie-pop/rock.


Perfeksjonistene i Dimmu Borgir

(12.06.26) Dette er ikke ett kjedelig sekund, ikke én feil tone. Musikken vrir og bukter seg, som en slange. Hver eneste låt er et lite mesterverk.


Og nå – len deg godt tilbake, slapp helt av

(09.06.26) Den som leiter finner, er det vel noe som heter. Har du hørt om Johanna Reine-Nilsen?


God dokumentar om Earth Wind & Fire

(09.06.26) Med dokumentaren "Earth, Wind & Fire (To Be Celestial vs. That's the Weight of the World)" fortsetter Ahmir «Questlove» Thompson sin imponerende rekke av musikkfilmer. Etter suksessene "Summer of Soul" og "Sly Lives!" retter han nå blikket mot et av populærmusikkens mest innflytelsesrike band.