JR Ewing: Ride Paranoia

Med albumet ”Ride Paranoia” går JR Ewing fra å være norsk hardcores flaggskip til et av de viktigste norske rockebandene i kongeriket.

Av Trond Anders Fossum // 25.10.02

JR Ewing består av Andreas Tylden på vokal, Erlend Mokkelbost og Håkon Mella på gitarer, Petter Snekkestad på bass og trommis Kenneth Lamond. De har tidligere gitt ut albumet ”Calling In Dead” og minialbumet ”The Perfect Drama”, samt en rekke mindre utgivelser.

Nå er Oslo-bandet JR Ewing klare til å gi en drøy halvtimes leksjon i hvordan rock skal låte.

Rock bør låte akkurat som dette. Hør bare på paniske ”Midnight Episode” eller kaotiske ”Repetion Is Failure”. Andre klare høydepunkt er ”A Case Of Evacuation” (er også å finne på ”The Perfect Drama”, men er nå med i en enda bedre utgave) og semieksperimentelle ”Sweet”.

Hva er bedre siden sist?

Det er fremdeles like kaotisk, men det er enda tightere enn noensinne. Galskapen er like rådende, men denne gangen får den ikke løpe løpsk. Det er som om galskapen er regissert. JR Ewing rir galskapen, eller paranoia’n, dit de selv vil. Og de rir den bra.

Akkurat nå tror jeg jammen meg de rir den best.

Vokalen er også bedre. Andreas skriker minst like mye som før, men denne gangen drukner den ikke i lydbildet. Dessuten overrasker Andreas Tylden også oss med å synge innimellom. Vi får møte et mer variert JR Ewing denne gang. Det er ikke bare kjappe gitarer, piggtråd og skriking.

Det er også rock.

Hør bare ”Laughing With Daggers”. En av årets store sanger. Vi skjønte det tidligere i sommer at noe stort var på gang. Først kom splitten med This Machine Kills. Og så kom singelen ”Laughing With Daggers”. JR Ewing hadde ikke stått stille siden sist. JR Ewing er blitt mer lekne. Og de drar på med gode melodier.

Innimellom hører jeg My Bloody Valentine. JR Ewing drar støy-rocken inn i hardcoren, og det gjøres med stil. Gutta løsner på slipset, og det er forbilledlig. JR Ewing er på ingen måte bundet av hardcore-sjangeren, og det trekker ikke ned resultatet på noen som helst måte.

Der hvor andre norske band ser bakover i historien, ser JR Ewing fremover med sin kompromissløse og fandenivoldske rock. Nytenking er herlig så lenge det ikke blir påtatt. Hos JR Ewing føles det bare naturlig og deilig.

Løpe. Kjøpe. Nå.

Del på Facebook | Del på Bluesky

Hardrock og puddelpowermetall

(18.10.26) Hjelpes, tenkte jeg, detta låt rimelig garasjeband. Som i band som smeller på garasjeporter. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg kom frem til at det nok skyldtes elendig miksing av trommene, som ble underbygget av en lengre trommesoundcheck mellom banda.

Imponerende, Avkrvst

(17.10.26) Smått amputert konsert for vårt vedkommende, men vi fikk med oss mer enn nok til å skjønne at Avkrvst er et band å holde et våkent øye med.

To himmelske kvelder med New Model Army

(16.10.26) Om låtlista fredag var bra, og full av hitsa deres, var den på lørdag spektakulær. To timer i himmelen, selv om vi er i djevelens røv.

Anita Skorgan snakker rett fra levra

(15.10.26) En vakker selvbiografi. Ei bok du blir glad av å lese, ei bok du blir lei deg av å lese. Og ikke minst – ei bok du blir tankefull av å lese.

Digg fredagsdisco på Park!

(14.10.26) Det er ikke mye å utsette på Ora the Molecule. Oslojenta som har jobbet med «de fleste» og serverer smektende 70- og 80-tallsrytmer med Chic-aktig funkbass, Madonna, ABBA og Moroder i miksen.

Neil Young glitrer på sitt 50. studioalbum

(14.10.26) Han har runda 80, men pøser ut gammelt og nytt stoff i et tempo som kunne ta pusten av en konfirmant. «Second Song» er noe av det aller beste han har gitt ut på denne sida av årtusenskiftet.