Ole Jacob Hystad Quartet: Tune In - Take Out

Fra jazzmetropolen Stord kommer saksofonisten Ole Jacob Hystad. Debut CD-en hans, "Touch Of Time" fra 1998, bar mer enn bud om at vi her hadde med en musikant i forlengelsen av beboptradisjonen å gjøre som virkelig hadde en hel del på hjertet. "Tune In - Take Out" bekrefter på alle vis den antakelsen.


Med på debuten var, som nå, den meget dyktige danske pianisten Ben Besiakov og bassisten Sigurd Ulveseth, som både sammen med Hystad og med sine egne band har fortalt oss at vi har med en beinsolid og hardstswingende musikant å gjøre. Trommeslageren er således den eneste "nye" her og, uten forkleinelse for Stein Inge Brækhus som gjorde en utmerka jobb i 1998, så er det faktisk ikke mulig å finne mange som fyller ei slik rolle bedre i et slikt musikalsk uttrykk enn den danske hofftrommeslager - jeg bare tar det for gitt at han er det - Alex Riel.

Han har spilt med alt og alle og alle har spilt med han, og årsakene er åpenbare. Mer groovy, stilsikkert og alltid like livsbejaende trommespill er det bare en håndfull på verdensbasis som kan matche den blide danske på og, til tross for at han har runda 60 med god margin, så er spillet hans anno 2002 like sprudlende som noensinne.

Blant de mange legendariske samarbeid Riel har vært med på er uttaligge konserter og plater sammen med tenorgiganten Dexter Gordon. Det er også lett å slå fast at Ole Jacob Hystad har lytta mye og lenge på Long Tall Dexter, og la det være klart: Det er langt i fra det dummeste man kan gjøre hvis man ønsker å spille saksofon i forlengelse av beboptradisjonen. En av Dexters - han var en av dem vi alle var på fornavn med uten at vi kjente han - mest sprudlende komposisjoner, "Soy Califa", viser at Hystad har respekt for sjefen, samtidig som han bruker han som inspirasjon.

Her finner vi alt fra originallåter via standardlåter til ganske så ukjent materiale av folk som Jerry Bergonzi og Pat Martino. Hystad har enkelte utflukter på baryton- og sopransaksofon, men det er så absolutt tenoren som ligger hans hjerte nærmest og det er der han er mest Ole Jacob Hystad også.

Tempomessig varierer det hele fra de vâreste ballder til heftige temposaker og kvartetten trives like godt uansett. Det gjør jeg også - sjøl om ikke en eneste merkestein blir flytta på.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Raven Blacks deilige heksebrygg

(15.10.25) Goth, metal, klassisk og teater. Himla kult!


D'Angelo (1974-2025)

(14.10.25) R&B- og soul-legenden D'Angelo har gått bort etter en kamp mot kreft i bukspyttkjertelen. Han ble 51 år gammel.


Hvilket album fra Suzanne Vega!

(14.10.25) Mye mystisk skal skje de neste ukene om ikke dette albumet vil ligge på min Topp 10 for 2025. For en låtskriver Suzanne Vega er! Og for en formidler hun er!


Av en nerd, for nerder - og for veldig mange andre!

(13.10.25) Er du en sånn som er interessert i listeplasseringer i pop-musikken? Her har du ei bok som stiller i helt egen klasse og kategori: Bård Oses «Listelangs» er en soleklar #1!


En annerledes Elvira Nikolaisen

(11.10.25) Hun var en gang på vei til å bli pop-dronning. Nå er hun et helt annet sted. Elvira Nikolaisen følger sine instinkter, og gjør nøyaktig som hun vil.


A Killer's Confession - snakk om å ta feil

(10.10.25) Ikke døm en bok etter omslaget, heter det, men det er himla vanskelig når «designet» til gruppa er så harry. Navn, cover, masken som vokalist Waylon Reavis tilsynelatende bor i. Ingenting ved A Killer’s Confession fristet til at jeg skulle sjekke det ut.