O, hvilken salig utblåsning!

(Molde/PULS): Når tre av våre mest eminente fri-improvisatører setter sjølveste Peter Brötzmann stevne, så blir det ikke akkurat gitt i svingene. For å si det slik: Jeg tror Valgerd Svarstad Haugland skal være glad hun valgte et annet sted denne kvelden. Etter nærmere ettertanke: Det var faktisk synd hun ikke var der - dette hadde hun nemlig hatt godt av.


Brötzmann/ Gjerstad/ Nilssen-Love/ Storesund / /


Peter Brötzmann har gjennom mange tiår vært en foregangsmann innen europeisk frijazz. Det samme kan på alle måter sies om Frode Gjerstad her hjemme. Med ujevne mellomrom har disse særdeles særegne treblåserne møttes, men sammen med ungguttene Paal Nilssen-Love på trommer og Øyvind Storesund på bass - begge på sett og vis "elever" av Gjerstad i Stavanger, så så kvartetten dagens lys for første gang i fjor høst.

Dette var altså Nilssen-Loves første konsert som årets festivalartist i Molde, og hvis han er i stand til å holde det samme energinivået uka ut, så er det i seg sjøl en fantastisk prestasjon. De fire spente ut stoooooore lerreter fra første sekund og fylte dem med masser av energi. Jovisst låt det høyt, stygt, rått, men samtidig så usannsynlig flott.

Her hadde vi nemlig med fire totalt kompromissløse og dønn ærlige musikalske sjeler å gjøre. De som tror at frijazz er endimensjonal, burde ha tilbrakt denne kveldsstunda sammen med denne kvartetten. Her var det nemlig dynamikk og variasjon kobla med en total tilstedeværelse i musikken. Vi fikk utallige instrument-kombinasjoner og vi fikk innsyn i landskap vi ikke engang visste eksisterte.

Her var det ingen melodier eller rytmikk i tradisjonell forstand - likevel var det mye av begge deler, for å si det slik. De som turte å fristille seg sjøl og åpne alle sanser fikk en herlig utblåsning med disse fire frie musikalske sjelene. Du verden så godt det er at slike finnes i en ellers konform verden.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Endelig - Lonely Crowd!

(03.06.26) Dette er ei sånn skive der hver låt er bedre enn den forrige. Selv med repeat-funksjonen på blir de bare bedre og bedre.


Brutalt vakkert, Cabaret Voltaire

(02.06.26) «Sorry it took so long to get here, but we’re here now!» Vokalist Stephen Mallinder er i godt humør. Såvidt jeg har funnet er dette faktisk første (og siste) konserten til Cabaret Voltaire i Norge, så vi har venta drøyt 53 år siden oppstarten til Sheffield-bandet. Mye grom musikk fra Yorkshire!


Humor + musikk = Godkjent

(01.06.26) Det er ikke alltid kombinasjonen humor og musikk treffer blink. På Humor Over Trondheim gjorde den heldigvis det, gang på gang.


Uforlignelige Paul McCartney

(30.05.26) Dette skulle strengt tatt ikke være mulig. Har Paul McCartney lagd sitt beste album på godt og vel 50 år?


Variert og velspilt pønk

(29.05.26) Du trenger faktisk ikke like pønk for å like denne skiva. Den har så mange elementer og er så variert og velspilt at den nok vil glede mange flere enn pønkfolket.


Bleachers er bandet sitt!

(28.05.26) De er så sprell levende, de flotte og spretne melodiene ligger i kø. Bleachers gjør meg hoppende glad av begeistring.