O, hvilken salig utblåsning!

(Molde/PULS): Når tre av våre mest eminente fri-improvisatører setter sjølveste Peter Brötzmann stevne, så blir det ikke akkurat gitt i svingene. For å si det slik: Jeg tror Valgerd Svarstad Haugland skal være glad hun valgte et annet sted denne kvelden. Etter nærmere ettertanke: Det var faktisk synd hun ikke var der - dette hadde hun nemlig hatt godt av.


Brötzmann/ Gjerstad/ Nilssen-Love/ Storesund / /


Peter Brötzmann har gjennom mange tiår vært en foregangsmann innen europeisk frijazz. Det samme kan på alle måter sies om Frode Gjerstad her hjemme. Med ujevne mellomrom har disse særdeles særegne treblåserne møttes, men sammen med ungguttene Paal Nilssen-Love på trommer og Øyvind Storesund på bass - begge på sett og vis "elever" av Gjerstad i Stavanger, så så kvartetten dagens lys for første gang i fjor høst.

Dette var altså Nilssen-Loves første konsert som årets festivalartist i Molde, og hvis han er i stand til å holde det samme energinivået uka ut, så er det i seg sjøl en fantastisk prestasjon. De fire spente ut stoooooore lerreter fra første sekund og fylte dem med masser av energi. Jovisst låt det høyt, stygt, rått, men samtidig så usannsynlig flott.

Her hadde vi nemlig med fire totalt kompromissløse og dønn ærlige musikalske sjeler å gjøre. De som tror at frijazz er endimensjonal, burde ha tilbrakt denne kveldsstunda sammen med denne kvartetten. Her var det nemlig dynamikk og variasjon kobla med en total tilstedeværelse i musikken. Vi fikk utallige instrument-kombinasjoner og vi fikk innsyn i landskap vi ikke engang visste eksisterte.

Her var det ingen melodier eller rytmikk i tradisjonell forstand - likevel var det mye av begge deler, for å si det slik. De som turte å fristille seg sjøl og åpne alle sanser fikk en herlig utblåsning med disse fire frie musikalske sjelene. Du verden så godt det er at slike finnes i en ellers konform verden.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hardrock og puddelpowermetall

(18.10.26) Hjelpes, tenkte jeg, detta låt rimelig garasjeband. Som i band som smeller på garasjeporter. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg kom frem til at det nok skyldtes elendig miksing av trommene, som ble underbygget av en lengre trommesoundcheck mellom banda.


Imponerende, Avkrvst

(17.10.26) Smått amputert konsert for vårt vedkommende, men vi fikk med oss mer enn nok til å skjønne at Avkrvst er et band å holde et våkent øye med.


To himmelske kvelder med New Model Army

(16.10.26) Om låtlista fredag var bra, og full av hitsa deres, var den på lørdag spektakulær. To timer i himmelen, selv om vi er i djevelens røv.


Anita Skorgan snakker rett fra levra

(15.10.26) En vakker selvbiografi. Ei bok du blir glad av å lese, ei bok du blir lei deg av å lese. Og ikke minst – ei bok du blir tankefull av å lese.


Digg fredagsdisco på Park!

(14.10.26) Det er ikke mye å utsette på Ora the Molecule. Oslojenta som har jobbet med «de fleste» og serverer smektende 70- og 80-tallsrytmer med Chic-aktig funkbass, Madonna, ABBA og Moroder i miksen.


Neil Young glitrer på sitt 50. studioalbum

(14.10.26) Han har runda 80, men pøser ut gammelt og nytt stoff i et tempo som kunne ta pusten av en konfirmant. «Second Song» er noe av det aller beste han har gitt ut på denne sida av årtusenskiftet.