O, hvilken salig utblåsning!

(Molde/PULS): Når tre av våre mest eminente fri-improvisatører setter sjølveste Peter Brötzmann stevne, så blir det ikke akkurat gitt i svingene. For å si det slik: Jeg tror Valgerd Svarstad Haugland skal være glad hun valgte et annet sted denne kvelden. Etter nærmere ettertanke: Det var faktisk synd hun ikke var der - dette hadde hun nemlig hatt godt av.


Brötzmann/ Gjerstad/ Nilssen-Love/ Storesund / /


Peter Brötzmann har gjennom mange tiår vært en foregangsmann innen europeisk frijazz. Det samme kan på alle måter sies om Frode Gjerstad her hjemme. Med ujevne mellomrom har disse særdeles særegne treblåserne møttes, men sammen med ungguttene Paal Nilssen-Love på trommer og Øyvind Storesund på bass - begge på sett og vis "elever" av Gjerstad i Stavanger, så så kvartetten dagens lys for første gang i fjor høst.

Dette var altså Nilssen-Loves første konsert som årets festivalartist i Molde, og hvis han er i stand til å holde det samme energinivået uka ut, så er det i seg sjøl en fantastisk prestasjon. De fire spente ut stoooooore lerreter fra første sekund og fylte dem med masser av energi. Jovisst låt det høyt, stygt, rått, men samtidig så usannsynlig flott.

Her hadde vi nemlig med fire totalt kompromissløse og dønn ærlige musikalske sjeler å gjøre. De som tror at frijazz er endimensjonal, burde ha tilbrakt denne kveldsstunda sammen med denne kvartetten. Her var det nemlig dynamikk og variasjon kobla med en total tilstedeværelse i musikken. Vi fikk utallige instrument-kombinasjoner og vi fikk innsyn i landskap vi ikke engang visste eksisterte.

Her var det ingen melodier eller rytmikk i tradisjonell forstand - likevel var det mye av begge deler, for å si det slik. De som turte å fristille seg sjøl og åpne alle sanser fikk en herlig utblåsning med disse fire frie musikalske sjelene. Du verden så godt det er at slike finnes i en ellers konform verden.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.


Sviir - en sann svir!

(14.01.26) Et adrenalinskudd? Ja, helt opplagt. Sviir spiller seg rett inn i toppsjiktet i norsk rock.


Sondre Lerche - pop-maestro

(13.01.26) Han har sikkert hørt det før, men det er helt sant. Sondre Lerche er lyden av The Beatles i et annet sekel.


Bruno Mars på autopilot, men dette kan han!

(12.01.26) Bruno Mars er kjent for å bevege seg uanstrengt mellom sjangre og tiår, og med den nye låten «I Just Might» plasserer han seg igjen trygt i et landskap av funk, disco og solfylt pop.