O, hvilken salig utblåsning!

(Molde/PULS): Når tre av våre mest eminente fri-improvisatører setter sjølveste Peter Brötzmann stevne, så blir det ikke akkurat gitt i svingene. For å si det slik: Jeg tror Valgerd Svarstad Haugland skal være glad hun valgte et annet sted denne kvelden. Etter nærmere ettertanke: Det var faktisk synd hun ikke var der - dette hadde hun nemlig hatt godt av.


Brötzmann/ Gjerstad/ Nilssen-Love/ Storesund / /


Peter Brötzmann har gjennom mange tiår vært en foregangsmann innen europeisk frijazz. Det samme kan på alle måter sies om Frode Gjerstad her hjemme. Med ujevne mellomrom har disse særdeles særegne treblåserne møttes, men sammen med ungguttene Paal Nilssen-Love på trommer og Øyvind Storesund på bass - begge på sett og vis "elever" av Gjerstad i Stavanger, så så kvartetten dagens lys for første gang i fjor høst.

Dette var altså Nilssen-Loves første konsert som årets festivalartist i Molde, og hvis han er i stand til å holde det samme energinivået uka ut, så er det i seg sjøl en fantastisk prestasjon. De fire spente ut stoooooore lerreter fra første sekund og fylte dem med masser av energi. Jovisst låt det høyt, stygt, rått, men samtidig så usannsynlig flott.

Her hadde vi nemlig med fire totalt kompromissløse og dønn ærlige musikalske sjeler å gjøre. De som tror at frijazz er endimensjonal, burde ha tilbrakt denne kveldsstunda sammen med denne kvartetten. Her var det nemlig dynamikk og variasjon kobla med en total tilstedeværelse i musikken. Vi fikk utallige instrument-kombinasjoner og vi fikk innsyn i landskap vi ikke engang visste eksisterte.

Her var det ingen melodier eller rytmikk i tradisjonell forstand - likevel var det mye av begge deler, for å si det slik. De som turte å fristille seg sjøl og åpne alle sanser fikk en herlig utblåsning med disse fire frie musikalske sjelene. Du verden så godt det er at slike finnes i en ellers konform verden.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Gluecifer - aldri har de vært bedre

(02.03.26) Allsangen ljomer. Biff trenger knapt synge sjøl. Energien på scena gjør at bandet stråler, og det smitter over. Noen konsertkvelder er bedre enn andre – dette var en av dem.


Levi Henriksen elsker Sverige

(02.03.26) Et helt album om Sverige? Ikke så rart, egentlig. Handlinga i Levis romaner er jo ofte lagt til Skogli, ei lita bygd utafor Kongsvinger som egentlig heter Granli. Derfra er veien kort til svenskegrensa – bare 3 mil, faktisk.


Bøye seg i støvet for Pil & Bue

(28.02.26) Pil & Bue. Hammerfest & Alta. Trommer & gitar. Følelser & kontraster.


Gorillaz - disiplinert, rikt gjennomarbeidet

(28.02.26) På Gorillaz sitt niende album «The Mountain» åpner de med et storslått, nesten filmatisk anslag som kan minne om tidligere høydepunkter. Dette er imidlertid ikke noe nostalgi, men en plate som konfronterer tap og forgjengelighet, og som desperat leter etter en form for forsoning ... Ja, dette er noe nytt.


Hurula overbeviste igjen

(28.02.26) Med gjestespill og sang fra Lars Winnerbäck på "Husen här ute" allsang og et herlig øsende driv skapte Hurula allsang og fikk publikum til å klappe ivrig med til slagkraftig sosialrealistisk rockelyrikk på Parkteatret.


U2 - lysende, rett og slett

(27.02.26) U2 går, ikke overraskende, rett inn i politikken. Mer oppsiktsvekkende er det at de for alvor glimrer, reint musikalsk.