|
Hjelp oss å prøvekjøre Puls' Kalender. Tilbakemeldinger: mathias@puls.no |
|
Puls 05.03.02
( ) Sammenlign pris på Magic Pillows - Enter Twilight (Kelkoo) Søk etter Magic Pillows: Enter Twilight på Amazon.com Les også En bussjåfør.... (31.01.03) Kontrastenes kveld på Gamla (29.05.02)
|
Magic Pillows: Enter Twilight (EP) Storslått og episk fra norske debutanter. Magic Pillows serverer fem vakre låter som lett kan puttes i samme klasse som Mercury Rev på sitt aller aller beste. De imponerer med sylskarpe låter og en finfin produksjon. Magic Pillows er et band utsprunget fra Holmestrand, som har holdt det gående i godt og vel to år, men først nå begynner ting å flaske seg litt. De var i kontakt med store Universal i forkant av sin debututgivelse, men valgte istedet å slutte seg til det lille og uavhengige Osito Records. Forrige uke holdt gruppa releaseparty på Mono for "Enter Twilight", og gjorde etter sigende en overlegen konsert for et relativt fullt lokale. Stilfullt og smooth åpner det med "Her Sunlight Trap" - en nydelig låt med tydelige referanser til allerede nevnte Mercury Rev. Akustisk gitar og piano ligger langt framme i lydbildet, og er den store drivkraften i musikken - sammen med vokalist Frode Helberg. Han har en stemme som er skreddersydd til denne type musikk, og leverer solide vokalprestasjoner over hele fjøla. På neste låt joiner Camilla Bruerberg inn på vokalsiden, og sammen gjør de en ufattelig tøff låt ved navn "The Universe And The Water Melon Rose". En noe mer up-tempo låt, men samtidig er de salige stemningene fortsatt veldig tilstede. Etter mange gjennomhøringer får jeg fortsatt frysninger på ryggen av denne. En låt med internasjonalt snitt og et stort hitpotensiale. Sangen glir over i en knappe to minutters liten sak med et nakent piano og god gammel vinylknitring som bakgrunn; en psykedelisk liten melodisnutt kalt "Twilight Serenade". Sårt og godt dette også. På "Fairyland" tar Camilla seg av vokalen, nok en gang på en overbevisende måte. "Fairyland" er også en usedvanlig vakker melodi, som rett og slett bare føyer seg inn i rekka av perler. Avslutningsvis får vi "And then... The Court Rose", hvor Frode Helberg plutselig minner litt om Lou Reed i måten å synge på. Men, denne holder ikke like høyt nivå som resten av skiva. Det blir litt for ordinært og stillestående, og melodien er ikke like sterk som på de øvrige låtene. Men ikke misforstå - en bra låt dette også, men likevel det svakeste punktet på en EP spekka med høydepunkter. En umåtelig delikat debut fra et band vi håper å høre mye fra i tida som kommer. 
|
Siste saker VAN HALEN - A DIFFERENT KIND OF TRUTH DEADMAN - TAKE UP YOUR MAT AND WALK |
