Svarte rebeller på autopilot
(Oslo/PULS): Et av de store navna innen den "nye" rocken, Black Rebel Motorcycle Club gjesta John Dee igår kveld. Stappfullt lokale og store forventninger - som ikke ble innfridd. Et slapt publikum og et enda slappere band, er sjelden en god kombinasjon.
Black Rebel Motorcycle Club / /
De var blant de mest omtalte rockebanda i fjor, etter den selvtitulerte suksessdebuten. Et samla pressekorps fikk troa tilbake på rockens eksistens, og sammen med band som Strokes og White Stripes plasserte de den klassiske skitne rocken på førstesida igjen.
Etter all hypen som har vært rundt bandet, var det kanskje naivt å booke dem inn på et såpass lite lokale som John Dee, men det var uansett her vi skulle oppleve rockens redningsmenn denne onsdagskvelden.
Men, det oste ikke akkurat redningsmenn av San Fransisco-trioen i går. Den drøye timen de sto på scenen, leverte de et stillestående og lite spennende sett.
Skiva kan være en nytelse å høre på - men live, med litt grumsete og halvgæærn lyd, var det på langt nær like tilfredstillende.
Bandet spiller helt greit, og ettersom de bare har sin ene skive å plukke låter fra, blir det velkjent stoff for publikum. Men liveversjonen blir det lite schwung over.
Ofte trekkes låtene ut i det uendelig kjedelige, og publikum blei etter hvert også litt likegyldig til hele greia. Det var så godt som null action foran scenen, og til tider så det så ut som om folket kjeda vettet av ses.
Bandet framsto som lite spillesugne og bar preg av å være på autopilot, og da blir det sjelden minneverdige konserter. Det tok liksom aldri av - det var forsåvidt ikke i nærheten av å ta av noen gang! Det nærmeste vi kommer var selvfølgelig siste låta - den geniale superhiten "Whatever Happened To My Rock`n Roll".
Men så var det brått slutt, og en lite minneverdig konsert er over.
Vi får bare ønske Black Rebel Motorcycle Club velkommen tilbake ved en seinere anledning - ta gjerne med litt karisma og spilleglede next time...
(Vel talt, Hovelsen. Seansen fortjener denne lille hale: Jeg intervjua dem på ettermiddagen, og mer slitne rockere har jeg aldri snakka med. Vel, jeg dro en gang blokka fram foran øynene på Jay Farrar... Black Rebel var rett og slett dødstrøtte, slitne etter ei lang reise. Og intervjuet med dem? Leser du i papir-PULS - som kommer til uka. -Red.)
Del på Facebook | Del på Bluesky
Heftig bra hardcore - Halcyon Days
(06.06.26) «True Norwegian Metalcore» kaller de det og jaaaaa! Hardcorehjertet mitt synger med!