Svarte rebeller på autopilot

(Oslo/PULS): Et av de store navna innen den "nye" rocken, Black Rebel Motorcycle Club gjesta John Dee igår kveld. Stappfullt lokale og store forventninger - som ikke ble innfridd. Et slapt publikum og et enda slappere band, er sjelden en god kombinasjon.


Black Rebel Motorcycle Club / /


De var blant de mest omtalte rockebanda i fjor, etter den selvtitulerte suksessdebuten. Et samla pressekorps fikk troa tilbake på rockens eksistens, og sammen med band som Strokes og White Stripes plasserte de den klassiske skitne rocken på førstesida igjen.

Etter all hypen som har vært rundt bandet, var det kanskje naivt å booke dem inn på et såpass lite lokale som John Dee, men det var uansett her vi skulle oppleve rockens redningsmenn denne onsdagskvelden.

Men, det oste ikke akkurat redningsmenn av San Fransisco-trioen i går. Den drøye timen de sto på scenen, leverte de et stillestående og lite spennende sett.

Skiva kan være en nytelse å høre på - men live, med litt grumsete og halvgæærn lyd, var det på langt nær like tilfredstillende.

Bandet spiller helt greit, og ettersom de bare har sin ene skive å plukke låter fra, blir det velkjent stoff for publikum. Men liveversjonen blir det lite schwung over.

Ofte trekkes låtene ut i det uendelig kjedelige, og publikum blei etter hvert også litt likegyldig til hele greia. Det var så godt som null action foran scenen, og til tider så det så ut som om folket kjeda vettet av ses.

Bandet framsto som lite spillesugne og bar preg av å være på autopilot, og da blir det sjelden minneverdige konserter. Det tok liksom aldri av - det var forsåvidt ikke i nærheten av å ta av noen gang! Det nærmeste vi kommer var selvfølgelig siste låta - den geniale superhiten "Whatever Happened To My Rock`n Roll".

Men så var det brått slutt, og en lite minneverdig konsert er over.

Vi får bare ønske Black Rebel Motorcycle Club velkommen tilbake ved en seinere anledning - ta gjerne med litt karisma og spilleglede next time...

(Vel talt, Hovelsen. Seansen fortjener denne lille hale: Jeg intervjua dem på ettermiddagen, og mer slitne rockere har jeg aldri snakka med. Vel, jeg dro en gang blokka fram foran øynene på Jay Farrar... Black Rebel var rett og slett dødstrøtte, slitne etter ei lang reise. Og intervjuet med dem? Leser du i papir-PULS - som kommer til uka. -Red.)


Del på Facebook | Del på Bluesky

Black Rebel Motorcycle Club: Beat The Devil's Tattoo

(18.03.10) Den humørløse trioen fra California er over oss igjen, og "Beat The Devil's Tattoo" byr på mye forskjellig både i uttrykk og kvalitet.


Black Rebel Motorcycle Club: Baby 81

(23.06.07) Baby 81 er den fjerde langspilleren fra den amerikanske trioen. Dette er en skive fansen har ventet lenge på og de vil nok ikke bli skuffet. Albumet holder et høyt nivå og vokser på lytteren jo flere ganger den surrer rundt i cd-spilleren.


Black Rebel MC om sitt andre album

(06.03.03) Black Rebel Motorcycle Club er i ferd å spille inn sitt andre album. Det blir ifølge vokalisten Robert Turner mer "raw and natural".


Black Rebel i by'n

(13.02.02) Det er ikke mer enn drøyt tre år siden Black Rebel Motorcycle Club ble et band. I kveld spiller Peter Hayes, Robert Turner og Nick Jago i Oslo. Utsolgt for lengst, selvfølgelig - etter å ha levert et av fjorårets få rock-sensasjoner; det selvtitulerte debutalbumet.


B.R.M.C.: Black Rebel Motorcycle Club

(23.10.01) Med The Strokes' genistrek Is This It friskt i minne, kommer nok et band fra Statene som følger omtrent samme mal. Debutalbumet til San Fransisco-trioen Black Rebel Motorcycle Club er et heftig og klassisk stykke rock, som til tross for et lite variert låtmateriale duger i lange baner. Det låter rått og fandenivoldsk med en uhyggelig, foruroligende atmosfære.


God dokumentar om Earth Wind & Fire

(09.06.26) Med dokumentaren "Earth, Wind & Fire (To Be Celestial vs. That's the Weight of the World)" fortsetter Ahmir «Questlove» Thompson sin imponerende rekke av musikkfilmer. Etter suksessene "Summer of Soul" og "Sly Lives!" retter han nå blikket mot et av populærmusikkens mest innflytelsesrike band.


The Joy Thieves - sensasjonelt bra!

(09.06.26) Nådeløst, høyenergisk, tungindustrielt dansbar. Om «Apocalypse Pending» virkelig blir lydsporet til verdens undergang, skal vi danse oss til døde, smilende og lykkelige.


Sugar - bråkepop reunion for gamle fans

(08.06.26) En fin søndagskveld med bittersøt kraftpop, bråkete og melankolsk. Slik vil vi oppsummere den amerikanske trioen Sugars «Love You Still»-turné-opptreden på John Dee i Oslo på Punkens dag, 7. juni. (Amerikanerne feirer den 25.oktober.) Helt topp var det imidlertid ikke. I lengden ble det mye fyllmasse, låtene for like og vokalen for begrenset.


Eigil Berg hjemme på løkka

(08.06.26) Er dette trygt og tradisjonelt? Virkeligheten er nok stikk motsatt. Eigil Berg har lagd et virkelig originalt album.


Glimrende biografi om The Rolling Stones

(07.06.26) Er det virkelig noe nytt å melde om The Rolling Stones? Egentlig ikke. Men Bob Spitz’ biografi har blitt mer enn bare lesverdig – til tider skikkelig underholdende.


Heftig bra hardcore - Halcyon Days

(06.06.26) «True Norwegian Metalcore» kaller de det og jaaaaa! Hardcorehjertet mitt synger med!