Equilibrium: Pictures

Equilibrium betyr likevekt. Bandnavnet passer utmerket til det musikalske uttrykket disse fire tildels sentrale musikerne i norsk jazzliv har meisla ut. Vi snakker om vakre, tilbakelente, reflekterende bilder - bilder som er egna til å skape gode stemninger.


Den Trondheims-baserte gitaristen Ove Bjørken, som også spiller fiolin, er den musikalske føringsoffiseren for dette lydlandskapet. Han har kalt samlinga av låter "Pictures" og det er en god beskrivelse på hvordan det oppleves å møte musikken. For mitt indre øre og øye virker dette som duse og varme landskapsmalerier der jeg som mottaker får mulighet til å bli med på reisa.

Med seg til å skape dette landskapet har Bjørken en virkelig klangmester med sine tangentinstrumenter, Jan Gunnar Hoff, - bare spør Pat Metheny etter fjorårets superkonsert i Molde, en av denne verdensdelens i alle fall meste underkjente bassister Bjørn Kjellemyr og en av kongerikets mest allsidige rytmeskapere, Finn Sletten, på trommer og perkusjon.

Ni av de 11 låtene har Bjørken skrevet, de to siste har Hoff ansvaret for, og at de har en ganske så lik innfallsvinkel til hvordan denne musikken skal låte, er det ikke så stor tvil om. Åpne rom og åpne flater preger dette uttrykket. Her er det mye luft å ta av - luft som sørger for at vi som lyttere kan være med å bidra.

Hoff og Kjellemyr møtte Metheny sist sommer og det musikalske univers han har bygd opp sammen med sin høyre hånd Lyle Mays gjennom de siste 25 åra, kan godt brukes som en slags referanse til det vi blir presentert for her. Den musikalske tenkinga bak musikken virker på meg som om den har flere likhetspunkt - sjøl om den har sitt helt eksplisitte særpreg.

Her er det også den gode melodien som til enhver tid blir satt i førersetet og alle de fire involverte er usedvanlig lojale overfor det kollektive uttrykket. Det er vakkert - uendelig vakkert, men det er også her innvendingen dukker opp etter gjentatte gjennomhøringer. Musikken kan til tider mangle framdrift - det skjer for lite enkelt og greit. Dessuten kan den lett oppleves for endimensjonal - kontrastene som ofte løfter musikk blir for få. La på ingen måte disse innvendingene skremme deg bort fra nok en flott norsk musikkopplevelse skapt av noen av våre dyktigste og mest uttrykksfulle musikanter.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Grensesprengende bra, Sigrid Moldestad!

(12.03.26) Det er som om hele altet åpner seg, når hun serverer «April» på et fat. Dette er ei fabelaktig flott plate!


Hjemmeseier for Suicide Bombers

(11.03.26) Av og til trenger man en aften med solid rock’n’roll, og Suicide Bombers leverte så det holdt.


Harry Styles og hans progressive pop

(10.03.26) Har du sterke fordommer mot artister som har fortid i boyband? Harry Styles bør få deg på andre og bedre tanker.


Ethereal Treason - alt annet enn "anonymt"

(09.03.26) Behagelig og dyktig vokal. Florlette og blytunge melodier. Velspilt og vakker. Delikat og dyster. Intens og iriserende.


To ganger girlpower på Sentrum scene

(08.03.26) Vi var til stede med fotograf denne kvelden, men dessverre ingen skrivende anmelder. Men av reaksjonene i publikum å dømme, er denne konserten så absolutt verdt å markere.


Storslagent Gnars Barkley, men timingen skurrer

(07.03.26) Det er få som egentlig har gått og ventet på en gjenforening av Gnarls Barkley, men likevel er duoen bak monsterhiten «Crazy» tilbake med ny musikk nå i 2026 - nesten som om tiden plutselig er skrudd 20 år tilbake.