Puls 30.10.01


( )


Knut Reiersrud
Sweet Showers Of Rain
Kirkelig Kulturverksted
Distr.: KKV

Tips noen om denne saken

Sammenlign pris på Knut Reiersrud - Sweet Showers Of Rain (Kelkoo)

Søk etter Knut Reiersrud: Sweet Showers Of Rain på Amazon.com


Les også

Knut Reiersrud/Iver Kleive: Nåde Over Nåde (01.01.07)

Knut Reiersrud: Pretty Ugly (31.08.04)

Reiersrud/Jacobsen & Vajra: Himalaya Blues (05.02.04)

Dahlgren/Bremnes/Anisette: Voggesanger Fra Ondskapens Rike (ep) (12.06.03)

B.B. King til Molde (26.02.01)

Bob Marley På Norsk: Inn Fra Kulda (14.02.01)

Kleive / Dissing / Reiersrud: Den Signede Dag (11.10.00)

Nåde og skjønnhet på Voss (17.04.00)

4G: 4G (28.02.00)



Kalender



Knut Reiersrud: Sweet Showers Of Rain

Men speller ikke Knut Reiersrud blues? Jo, det er det han gjør. Men denne typen blues har du garantert aldri hørt før. Reiersrud er på eksperimentell-bag'en - og det funker. Noe så innihelvete bra!

Det er ingen enkel oppgave å skulle sette ord på dette stykke industrielle produkt som akkurat nå befinner seg i min CD-spiller. Setter du for eksempel på åpninga til "Giving Up" (Van McCoy), kan du forledes til å tro det er Gary Moore som er på gang. En vakker blues-ballade er det, men det varer ikke lenge før du får servert instrumenter og odde tongångar som på ingen måte hører hjemme i den trauste tradisjonen a la "Still Got The Blues".

For er det ikke et smått forvrengt Fender Rhodes piano som dukker opp...? Sammen med det fete orgelet? Yepp! Dette er så fett, og så nyskapende - oppi alt det tradisjonelle - at jeg mister pusten.

Musikkhistorisk begår Knut Reiersrud en bragd - på flere vis. Som du vel har forstått er dette musikk du neppe har hørt makan til; det er nå en sak. Like interessant er det egentlig at han har fått hele bølingen av unge jazz/techno-musikanter til å søke tilbake til røttene.

Her finner du Audun Erlien og Anders Engen fra bandet til Nils Petter Molvær, du finner allestedsnærværende Christian Wallumrød på diverse keyboards - deriblant altså Fender Rhodes - du finner bandlederens mangeårige samarbeidspartner, organisten Iver Kleive, du finner elektronikkmaker'n Reidar Skår, og du finner trommeslager/perkusjonist par excellence, Paolo Vinaccia.

Om ikke dette laget høres kult ut i dine ører, må det rett og slett skyldes at du aldri har hørt dem - verken sammen eller hver for seg. Til deg som har hørt en eller flere eller alle ved tidligere anledninger: Dette er enda mye kulere enn du kan tenke deg!

Oppå det hele hviler altså Knut Reiersrud med sine strenger, og denne gang også som helt patent vokalist.

Her står du fritt til å velge assosiasjoner: Miles Davis, Robert Johnson, Joe Zawinul, Robbie Robertson, G. Love & Special Sauce... Det burde holde, for å illustrere hva jeg skreiv innledningsvis. Denne musikken er egentlig ikke lagd for å beskrives.

Så tenker du kanskje at dette albumet er vanskelig tilgjengelig? Feil! Det er'ke det heller! Tvert om, vil jeg si dette er noe av det mest kommerse jeg har hørt på år og dag!


Arild Rønsen





submit to reddit







Siste saker

Lars Kolberg: Sort Blod

Summoning: With Doom We Come

Westhagen: Time To Leave Things Behind

Deep Purple: De gamle er fortsatt eldst!

Fremmed Rase: «Det e’ så varmt inn hær!»

Løkki: Hva norsk musikk trenger akkurat nå.