Puls - Tag-team wrestling med Jr Ewing og Next Life i Tyskland

(Wolfenbüttel, Tyskland/PULS): Følelsen var god allerede da vi for første gang kom inn i dette lille lokalet. Mumpitz Jugendcafè ligger byen Wolfenbüttel som kanskje kan sammenliknes med Horten i størrelse. Hittils hadde turen vært glimrende, og vi hadde allerede blitt forelsket i den tyske gjestfriheten - og matporsjonene.

Da dørene åpnet, strømmet et ocean av tyskere inn og festen startet. Hmm...det var sikkert ikke mer enn rundt 60-70 personer da vi gikk på scenen, men det var trangt.

NEXT LIFE

Ettersom det verken var lydmann, eller monitorer, ble vi nødt til å ta ting litt på sparket. Noen av publikummerne hadde allerede sett oss dagen før, men de aller fleste lurte nok på hva som skulle skje. For på plakaten sto det nemlig: NEXT LIFE, die grosse überaschung.

Da ting var på plass og Tormod startet minidisken, tok det ikke lang tid før det var morder-stemning på scenen. Etter en kort intro startet vi settet vårt med "a corpse for sale". Jeg var ikke sikker på hvordan folk reagerte på det de hørte, men jeg kan huske at applausen etter den første låta var nok til å psyke oss opp enda noen hakk.

Ettersom tyskerne aldri tidligere hadde hørt Next Life, tenkte vi: faen heller, vi kjører bare full vrede under hele showet, så blir det lettere å skjønne greia vår. Settet var ett av de hissigste vi hadde dratt noen gang, og det tok på den gule kroppen min.

Som en god overraskelse på oss, kunne vi etter hvert se at publikummet bevegde seg i takt med musikken, og noen smilte. Synthen og C64-effektene våre så mer eller mindre ut til å bli forstått, kanskje fordi tyske punkere har blitt herdet av de mange elektro punk-bandene som har oppstått i landet de siste åra.

Mot slutten av settet tror jeg faktisk skallen min snappa i ett øyeblikk av intense følelser. Det var fett, men da var siste låta dessverre snart ferdig.

Vi takket, bukket og forlot scenen.

JR EWING

Ikke lenge etter gikk Jr Ewing på. Jeg så entusiasmen i publikummet som tydlig hadde stor kjærlighet til våre norske helter. Jeg fikk stelt meg oppå den ene høyttaleren hvor jeg rolig kunne iaktta resten av konserten.

Som vanlig gikk bandet rett på sak, og foten min tråkket med det samme. Energi, stilighet og aggressivitet fylte rommet, og det var ingen tvil om at tyskerne skjønte dette språket. En skulle nesten tro at mange av konsertdeltakerne hadde tatt en pille eller tre, for de smilte vanvittig, og i deres øyne kunne en ikke se annet en ekstase. Det beste var at mange av dem var straight edgeere, som kun var ruset på hardcorepunk.

Piten var kaotisk under hitene fra fullengderen Calling In Dead, og de rutinerte gutta i Jr Ewing spillte med klasse. Denne gangen hadde bandet også inkludert flere av de nye låtene, noe som jeg mener satte prikken over ien, for blant disse låtene finnes de som virkelig tar av. Det var også god rytme i bandets fremføring. Litt snakk etter endt låt, og så en ny runde med full ståpikk!

JR EWING: Full ståpikk! ( )

Uheldigvis røk gitarist Erlend en streng, og bandet måtte avslutte litt tidligere enn planlagt. I hvert fall ble publikummet overbevist og t-skjorte salget gikk som hakka møkk.

Kvelden var en sinnsyk én. Og vi satt alle sammen fornøyde i backstagen etterpå og drakk øl og fortalte røverhistorier.

Hai Nguyen Dinh

Legg til på Nettby /

/ Del på Facebook

Siste saker

Valravn: Koder På Snor

Al DeLoner: Itchy And The Girl Dancing

Pendulum: Immersion

Black Label Society: Order Of The Black

Jean Michel Jarre: "Frogs like rain anyway..."

Siste Dagers Helvete: Hele Helvete ('83-'09)