Monica Borgen: Midnight Blue

Monica Borgen er en vokalist som har gleda store deler av jazz-Norge den siste halvdelen av det forrige tiåret. "Midnight Blue" mer enn antyder at hun har tenkt å fortsette med det også i tida som kommer.


"Midnight Blue" er Monica Borgens tredje CD. I 1995 debuterte hun med "Tenderly", og fulgte opp med "Choice" i 1998. Den midterste har gått meg hus forbi, men utviklinga fra "Tenderly" fram til i dag beretter om en stadig mer moden artist som på alle vis er en jazzmusikant.

Monica Borgen har fra starten av si platekarriere i stor grad holdt seg til standardskatten, blues, mainstream- og bebop-influerte toneganger. Et tydelig tangeringspunkt her hjemme er hennes mer eller mindre samtidige Laila Dalseth - blant annet har de den klare vibratoen til felles.

Det som i dette tilfellet skiller de to på helt klart vis er det faktum at Monica Borgen faktisk står for tre av de 12 låtene sjøl - den ene faktisk delvis på fransk, delvis på engelsk. Tematikken i både Borgens fine låter og flesteparten av standardlåtene er kjærlighet i en eller annen variant. Foredratt av mennesker med betydelig mindre livserfaring enn Monica Borgen blir det ofte patetiske resultater ut av det. Her er det tydelig å høre at vi har med en voksen kvinne å gjøre som vet hva hun synger om - hun gir stoffet troverdighet gjennom sine tolkninger.

Troverdighet mangler heller ikke på den instrumentale sida. Borgen har invitert en gjeng med delvis mye erfaring og store doser ungdommelig pågangsmot. Til sammen har det blitt en uhyre smakfull miks.

Den nederlandske trommeslageren John Engels har spilt med alt og alle, og vet eksakt hvor mye/lite han skal spille for å understreke budskapet. Ellers dukker den eminente, for anledningen munnspiller, Finn Hauge opp på flere av spora, mens bassist Harald Johnsen, gitarist Staffan William-Olsson og pianist Anders Aarum uten unntak bidrar til at dette har blitt en flott tilstandsrapport fra Monica Borgen.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.


Jonas Fjeld setter fra seg bagen

(01.12.25) Dammen-folket kan ikke få nok av sin trubadur. Nå blir det ekstrakonsert på Bragenes torg, dagen før den siste - og største - konserten han noen gang har gjort som turnerende musiker.


Funk til du dør!

(01.12.25) Om du ikke visste bedre, kunne du tro du var invitert på en jam i Prince-fabrikken. The Bump Squad er funk, og atter funk. Men The Bump Squad er et heilnorsk orkester!


GrowN - og Purple og Marillion

(29.11.25) Vi ønsker mer aktivitet framover, både på scene og i studio.


Finland har så mye mer enn bare tusen sjøer!

(26.11.25) Fra ren dødmetall til mer gothdeathdoom og videre i retning av synthproggothdeathdoom og forbi ...


Ren konsertmagi, Dirty Loops

(26.11.25) Noen konserter treffer deg i mellomgulvet. Andre treffer deg rett i hjernen og rister rundt på alt du trodde du visste om popmusikk. Dirty Loops på Byscenen gjorde begge deler, med et smil, et glimt i øyet og en musikalitet som får vanlig dødelige musikere til å vurdere ny karriereplan.