Monica Borgen: Midnight Blue

Monica Borgen er en vokalist som har gleda store deler av jazz-Norge den siste halvdelen av det forrige tiåret. "Midnight Blue" mer enn antyder at hun har tenkt å fortsette med det også i tida som kommer.


"Midnight Blue" er Monica Borgens tredje CD. I 1995 debuterte hun med "Tenderly", og fulgte opp med "Choice" i 1998. Den midterste har gått meg hus forbi, men utviklinga fra "Tenderly" fram til i dag beretter om en stadig mer moden artist som på alle vis er en jazzmusikant.

Monica Borgen har fra starten av si platekarriere i stor grad holdt seg til standardskatten, blues, mainstream- og bebop-influerte toneganger. Et tydelig tangeringspunkt her hjemme er hennes mer eller mindre samtidige Laila Dalseth - blant annet har de den klare vibratoen til felles.

Det som i dette tilfellet skiller de to på helt klart vis er det faktum at Monica Borgen faktisk står for tre av de 12 låtene sjøl - den ene faktisk delvis på fransk, delvis på engelsk. Tematikken i både Borgens fine låter og flesteparten av standardlåtene er kjærlighet i en eller annen variant. Foredratt av mennesker med betydelig mindre livserfaring enn Monica Borgen blir det ofte patetiske resultater ut av det. Her er det tydelig å høre at vi har med en voksen kvinne å gjøre som vet hva hun synger om - hun gir stoffet troverdighet gjennom sine tolkninger.

Troverdighet mangler heller ikke på den instrumentale sida. Borgen har invitert en gjeng med delvis mye erfaring og store doser ungdommelig pågangsmot. Til sammen har det blitt en uhyre smakfull miks.

Den nederlandske trommeslageren John Engels har spilt med alt og alle, og vet eksakt hvor mye/lite han skal spille for å understreke budskapet. Ellers dukker den eminente, for anledningen munnspiller, Finn Hauge opp på flere av spora, mens bassist Harald Johnsen, gitarist Staffan William-Olsson og pianist Anders Aarum uten unntak bidrar til at dette har blitt en flott tilstandsrapport fra Monica Borgen.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Spidergawd - bare å glede seg til neste kapittel!

(16.09.25) Turneen begynner førstkommende fredag. Tenna i tapeten og hæla i taket!


Salmer for gitar og orgel - en mektig opplevelse

(15.09.25) «Vi skal spille hele skiva tvers gjennom, så dere behøver ikke tenke på når dere skal klappe. Det kommer etterpå, kanskje sammen med et par hits. God reise!» Sånn ønska Knut Reiersrud velkommen – og for en ferd vi ble tatt med på!


Senser - noe så sjukt rått!

(13.09.25) De har lagt musikalske uenigheter bak seg. Nå er de en energibunt som har det gøy på scenen!


Et kompromissløst Suede

(12.09.25) Suede er ute med sitt tiende album. De klinker til med et absolutt perfekt album, mørkt og dramatisk. «Antidepressants» viser at de fortsatt er et spennende band. Et band som fornyer seg og går videre, selv mer enn 30 år etter debutalbumet.


Behagelige droner fra Drew Mcdowall

(12.09.25) Skotten Drew Mcdowall fikk Oslos frikere ut av kottene sine for en behagelig, sår og trist aften med dronende ambience. Det tidligere Coil-medlemmet bygde møysommelig atmosfære med hjelp av små variasjoner i en times tid på Goldie i Oslo


Tom Roger Aadlands lyrikk i bokform

(11.09.25) Det er ikke mye poesi skrevet til populærmusikk som forsvarer en plass mellom to permer. Tom Roger Aadlands dikt kan leses nettopp som det – dikt.