Sparklehorse: It’s A Wonderful Life

Alle somre har sine egne soundtracks. Riktignok er det veldig tidlig å si hva som kommer til å bli soundtracket til sommeren 2001, men det vil overraske meg mye dersom ikke Sparklehorses nye album "It's A Wonderful Life" vil vise seg å være en av de aller sterkeste kandidatene.


Da Sparklehorses fenomenale debutalbum, vivadixiesubmarinetransmissionplot", ble gitt ut i 1995, studerte jeg i Bø i Telemark. Jeg bodde på en gammel, forfallen gård sammen med tre andre kompiser som jeg studerte sammen med. Vi hadde en liten, overgrodd hage med noen eple- og plommetrær, og om sommeren pleide vi å sitte i hagen og kikke litt på verden og drikke en pils.

"vivadixiesubmarinetransmissionplot" var med all sin skjøre og samtidig rufsete sjarm det perfekte soundtracket til å sitte i nettopp den hagen. Med sin sprakende og sprø lyd og sin halvveise lo-fi countryfeel passet den usedvanlig godt til både som sted og til oss som slapp vennegjeng.

Da oppfølgeren "Good Morning Spider" kom i 1999 bodde jeg i en sliten leilighet på Grønland i Oslo. Av en eller annen grunn syntes jeg det albumet var en nedtur i forhold til debuten. Om det skyldes materialet i seg selv, eller om det rett og slett var fordi jeg ikke lenger satt i hagen i , er jeg litt usikker på. Den var uansett en nedtur.

Deres nye album, "It’s A Wonderful Life", gir meg -følelsen tilbake. Siden "Good Morning Spider" har jeg flyttet til Gamlebyen og har leilighet med balkong. De siste par dagene har jeg sittet på balkongen med min pils og kikket litt i været mens Sparklehorse har spraket og knitret i bakgrunnen. Det har vært noen utrolig deilige dager.

Sparklehorse er enmannsprosjektet til Mark Linkous. På årets utgivelse har han fått med seg en imponerende rekke medhjelpere: Tom Waits, PJ Harvey, Nina Persson (fra Cardigans), Adrian Utley (bl.a. Portishead), superprodusenten Dave Fridman m.fl.

Før jeg fikk puttet "It's A Wonderful Life i CDspilleren var jeg alvorlig bekymret for at dette skulle bli en Sparklehorse-goes-commercial opplevelse. Men, neida. Mark Linkous har, på tross av å ha knyttet til seg alle disse stjernene, definitivt beholdt sitt skakke særpreg.

Sparklehorse høres ofte ut som en gammel grammofonplate, eller som om du hører på en radiostasjon som ikke er helt fininnstilt. Musikalsk varierer det fra det helt neddempede til det fullstendig overstyrte kaos. Likevel vil jeg påstå at totalt sett er alle Sparklehorses utgivelser preget av rolige låter.

It's A Wonderful Life implementerer mange instrumenter og ulyder av forskjellig art, men produksjonen er likevel luftig; det er masse rom i musikken. I bunnen ligger alltid en melodi som befinner seg et sted i skjæringspunktet mellom klassisk pop og country. I tillegg er Mark Linkous en storartet formidler av sine egne tekster; med sin lett rustne, hviskende og skjelvende stemme synger han med en innlevelse og ærlighet som man bare må tro på.

It's A Wonderful Life er spekket med knakende gode melodier. Her er alt fra det reneste lurveleven på sangen "Dog Door" (hvor Tom Waits er medkomponist), til de skjøreste ballader, som for eksempel PJ Harvey-duetten "Eyepennies".

Jeg kunne selvfølgelig gå gjennom hele albumet, sang for sang, men det er egentlig bare en ting å si: It's A Wonderful Life er rett og slett den perfekte sommerplaten for de som vil ha en litt sakte, ettertenksom sommer. Deilig, deilig. Ja, den er simpelthen superdeilig.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Mark Linkous er død

(07.03.10) Mark Linkous, mannen bak artistnavnet Sparklehorse, tok igår sitt eget liv.


Sparklehorse: Tilbake i magisk klubbformat

(02.11.06) (Oslo/PULS): Endelig fikk vi nordmenn oppleve Mark Linkous og Sparklehorse i en helaftens klubbkonsert igjen. Forrige besøk ble begivenheten flyttet en etasje opp, som support for middelmådige A Camp. Nå var endelig Linkous tilbake for å gi oss en varm og god intimkonsert.


God dokumentar om Earth Wind & Fire

(09.06.26) Med dokumentaren "Earth, Wind & Fire (To Be Celestial vs. That's the Weight of the World)" fortsetter Ahmir «Questlove» Thompson sin imponerende rekke av musikkfilmer. Etter suksessene "Summer of Soul" og "Sly Lives!" retter han nå blikket mot et av populærmusikkens mest innflytelsesrike band.


The Joy Thieves - sensasjonelt bra!

(09.06.26) Nådeløst, høyenergisk, tungindustrielt dansbar. Om «Apocalypse Pending» virkelig blir lydsporet til verdens undergang, skal vi danse oss til døde, smilende og lykkelige.


Sugar - bråkepop reunion for gamle fans

(08.06.26) En fin søndagskveld med bittersøt kraftpop, bråkete og melankolsk. Slik vil vi oppsummere den amerikanske trioen Sugars «Love You Still»-turné-opptreden på John Dee i Oslo på Punkens dag, 7. juni. (Amerikanerne feirer den 25.oktober.) Helt topp var det imidlertid ikke. I lengden ble det mye fyllmasse, låtene for like og vokalen for begrenset.


Eigil Berg hjemme på løkka

(08.06.26) Er dette trygt og tradisjonelt? Virkeligheten er nok stikk motsatt. Eigil Berg har lagd et virkelig originalt album.


Glimrende biografi om The Rolling Stones

(07.06.26) Er det virkelig noe nytt å melde om The Rolling Stones? Egentlig ikke. Men Bob Spitz’ biografi har blitt mer enn bare lesverdig – til tider skikkelig underholdende.


Heftig bra hardcore - Halcyon Days

(06.06.26) «True Norwegian Metalcore» kaller de det og jaaaaa! Hardcorehjertet mitt synger med!