Oofotr: Oofotr II
På et eller annet merksnodig vis har jeg greid å overleve uten å vite om bandet Oofotr eller dets musikk, til tross for at de og den har vært blant oss siden midten av 90-tallet. Nå har mitt sinn blitt opplyst, og jeg føler meg trygg på at jeg går en mye lysere framtid i møte.
Både navnet, bandet og musikken vi har med å gjøre her trenger en aldri så liten forklaring. Etter at trommeslager Ernst-Wiggo Sandbakk på begynnelsen av 90-tallet hadde jobba med et kor i Trondheim blei han oppmerksom på at hans hjemtrakter Ballangen i Ofoten også hadde sine egne folketone-røtter. Denne toneskatten hadde i stor grad vært en godt bevart hemmelighet fram til da, men Sandbakk satte i gang et detektivarbeide som nå, ti år to CD-er seinere, har vist seg å være et svært så spennende grunnlag for musikalske ekskursjoner de som skapte denne musikken i alle fall ikke kunne ha drømt om.
I samarbeid med to andre jazzmusikanter fra Narvik og Ofoten, vokalisten Kjersti Stubø og tangentmannen Jørn Øien, laga trioen arrangementer rundt de mange vakre melodilinjene de fant og uttrykket "å gå tilbake til sine egne røtter" får i dette tilfellet en ganske så spesiell betydning. Bandets første CD kom ut i 1995 etter at de hadde spilt for en fullsatt Kjeldebotn kirke - på Sandbakks hjemsted - året før til stormende mottakelse.
Oofotr som band har vært i aktivitet fra tid til annen også i mellomtida, og de involverte begynte etter hvert å leite etter nytt stoff fra hjemdistriktet sitt. De fikk god hjelp av Tromsø Museum som satt på materiale som delvis var nedskrevet og delvis fantes på bånd.
På denne oppgfølgeren har bandet, med svært god hjelp av tangentmannen og programmereren Arve Furset, benytta små melodistrofer fra gamle folketoner til å skape helt nye komposisjoner og, til tross for at røttene er både klare og tydelige, så er sluttresultatet så hipt og moderne som vel tenkelig.
Omfattende bruk av samples, loops og programmering gjør at dette er musikk vanskelig å karakterisere, men når de ansvarlige kaller det verdensmusikk med klare spor av ambient og trance, finner ikke jeg noen spesiell grunn til å argumentere mot det. Dessuten er det viktig for måten dette har blitt skapt og framført på at alle involverte er utmerkede jazzmusikanter - uten det i bånn hadde aldri denne vakre musikken fra Ofoten nådd oss.
Del på Facebook | Del på Bluesky