Puls - <I>Virkelige</I> Norgesvenner<br>

Rockefeller var utsolgt i det det var duket for skånsk morropoppønk.. Til tross for høy studentsveis, -brille og -skjortefaktor, ble dette så absolutt en vellykket aften.

Bob Hunds musikalske uttrykk er langt fra bemerkelsesverdig fantastisk, men de disker opp med fengende poplåter med driv og enkelte spaca partier (som gjerne kunne vart litt lengre).

Bandets absolutte live-styrke ligger hos vokalist og frontfigur. Han oppretter en slående form for kontakt med publikum, og spreller parodisk omkring på scenen, gjerne med ropert på hodet og mikrofonen i rompa. At han ikke knakk både armer og bein i løpet av kvelden skyldes sannsynligvis bare flaks.

Innimellom låtene sa han gøyale ting på skånsk som jeg skjønte minimalt av. Jeg mener; jeg sliter til og med. med "vanlig" svensk. Jeg fikk imidlertid med meg at vi ikke var publikum, men små troll, at vi måtte gå og drikke sprit og at det var deilig å være i Oslo og puste byluft etter en
lang turné.

Utfra responsen hos publikum er Bob Hund velkomne tilbake når som helst - selv om det kanskje ble en litt lang konsert (nesten 2 timer).

-Kørs

Siste saker

Beach House: Bloom

Marilyn Manson - Born Villain

Diskord: Dystopics

Kent: Jag Är Inte Rädd För Mörkret

Peter Gabriel: Live Blood

Keane: Strangeland