Puls - Stereophonics: Just Enough Education To Perform

Med den originale tittelen Just Enough Education To Perform, er Stereophonics og hovedmann Kelly Jones tilbake med ny skive med flere skeive betraktninger på livet. Materialet på Phonics tredje langspiller er en grei miks av melodiøse rockelåter og koselige pop-viser. Men det når aldri de helt store høyder.

Den walisiske trioen har et brukbart grep om denne oppskriften hvor man integrerer pop og rock på en velbalansert måte. Som før hviler også denne gang mye på vokalist, gitarist og låtskriver Kelly Jones skuldre. Det er han som er hjernen i trioen, det er han som styrer showet.

Man kan ikke påstå at Stereophonics har oppfunnet kruttet, men de har likevel blitt svære, spesielt på de britiske øyer. Og ikke misforstå, den nye skiva er et fint stykke arbeid med flere gode låter som passer godt i bakgrunnen når man skal vaske opp eller mekke bil.

Just Enough Education To Perform åpner sterkt med glarock-gospel-låten "Vegas Two Times" som med sitt drivende, gjennomgående gitarriff er en højdare av en åpning. Jones synger med harvet vokal, et resultat av masse sigaretter og whisky?

Vokalen hans høres litt ut som Liam Gallagher, litt som Joakim Berg og bittelitt som Tom Yorke, uten at han egentlig klarer å nå opp til noen av dem. Men jøss, han holder da mål som pop-sanger.

I følge Kelly Jones ble låten "Lying In The Sun" skrevet etter at han møtte en tigger på gata i Portugal. Jones sier at synet av tiggeren var det tristeste han noen gang hadde sett, og det resulterte i skivas kanskje fineste spor. En lavmælt, fin liten sak.

Man kan stille spørsmål ved Jones evner som tekstforfatter, noe som særlig blir aktuelt på tyggegummi-låten "Have A Nice Day". Låta oser av klisjeer og med sitt pa-pa-pa-refreng blir den noget irriterende og slitsom. Burde vært unngått, ihvertfall på ei skive utgitt av et selverklært rockeband.

Den litt seige låten"Mr. Writer" er skivas første singel, uten at det er et opplagt valg. Jeg selv ville holdt en knapp på nevnte "Vegas Two Times".
Ellers er "Step On My Old Size Nines" akkurat en slik låt man garantert kommer til å få høre på Bryan Adams nye skive. Og det er vel ikke et kompliment...

Jeg gir skiva ståkarakter pluss, men kan ikke akkurat garantere at den kommer til å slite ut cd-spilleren min.

Ann-Sofi S. Emilsen

Siste saker

VAN HALEN - A DIFFERENT KIND OF TRUTH

Noctorum: Honey Mink Forever

DEADMAN - TAKE UP YOUR MAT AND WALK

En godt krydret Cabaret

The Great Big Taters: Setback Catalyst (EP)

RIVAL SONS - PRESSURE AND TIME