Puls - Bruce Springsteen: Live In New York City

Joda, jeg er i besittelse av både "Live 1975-85", "Live Plugged" og "Live Unplugged". Men akkurat nå føles dette som den eneste live-skiva det er noen vits i å sette på. Aldri har Springsteen sunget bedre, aldri har E-Street Band spilt bedre. Hvilken lykkefølelse det er å høre The Boss telle opp sine enkle one - two - three - four! - for så å bli overmanna av Roy Bittans fantastiske riff til "Prove It All Night"...

Opptakene er gjort da Bruce Springsteen And The E-Street Band avslutta sin verdensturné i fjor sommer. Festen - eller festene - fant sted i New Yorks storstue Madison Square Garden.

Jeg var i ferd med å fortelle om de to nye låtene, men nå smeller det til igjen - og jeg lar meg distrahere: - Come on, Steve! One - two! "Two Hearts" ljomer gjennom veggene, og min enkle OBOS-apartment føles som The Royal Castle!

Men altså, to låter har aldri tidligere befunnet seg på CD. "Land Of Hope And Dreams" og den svært så kontroversielle "American Skin (41 Shots)". Men nå er det Clarence Clemons som krever oppmerksomhet, han og Bittan - og så Springsteens munnspill. De er i gang med tre en minutter lang intro til... "The River". Musikk blir ikke vakrere.

Land Of Hope And Dreams er klasssisk Springsteen; på den lange reisa som livet er trenger de fleste én spesielt god venn og sammen skal vi få det til, no matter what.

American Skin (41 Shots) handler om politivold som ender i mord. En faktisk hendelse, som like faktisk fikk New York City Police til å oppfordre folket om å boikotte Springsteens konserter i The Big Apple! Det bør være overflødig å melde utfallet av kampen Springsteen NYCP. En fantastisk sang, signert en av klodens aller største pop-stjerner, en mann som altså fortsatt bryr seg og som nok en gang beviser at kunsten er bærer av en type makt kuler og krutt aldri kan matche.

Du må forresten for all del ikke skifte til CD 2 da "Out In The Street toner ut. For om du er tålmodig - hva vil du finne som et hemmelig ellevte kutt? Born To Run!

Plata avsluttes motsetningsfylt; av rett-fram fifties-bånn-pinne-rockeren Ramrod, og If I Should Fall Behind. Kanskje er dette den aller mest inderlige sangen Bruce Springsteen har skrevet?

Darling, Ill wait for you
And should I fall behind
Wait for me

Verre ere ikke. Livet.

Jeg har det sånn med noen skiver; at jeg blir sinnsykt glad bare av å holde albumet i hånda. Det kommer temmelig sikkert og forhåpentligvis mange fler, men "Live In New York City" er det foreløpig siste som har fått ta plass i denne eksklusive samlinga.

Arild Rønsen

Siste saker

VAN HALEN - A DIFFERENT KIND OF TRUTH

Noctorum: Honey Mink Forever

DEADMAN - TAKE UP YOUR MAT AND WALK

En godt krydret Cabaret

The Great Big Taters: Setback Catalyst (EP)

RIVAL SONS - PRESSURE AND TIME