Puls 26.03.01


FIENDEN VED PORTEN: Snikskytterdrama ved Stalingrad i 1942 ( )


Fiende Ved porten
Regi: Jean-Jacques Annaud
Paramount/United International

Tips noen om denne saken


Les også





Kalender



Fiende Ved Porten: Ikke den ultimate Stalingrad-filmen

1942: Det Tredje Riket er på høyden, og presser seg stadig lenger innover Sovjet, mot de store oljefeltene ved Ural. Den overlegne tyske krigsmaskinen har knust all motstand på sin vei. Byen Stalingrad ved Volga er stedet der sovjeterne trekker grensen. Det skulle bli skjebnesvangert for det tyske naziregimet.

Mange mener at slaget ved Stalingrad var der krigslykken snudde for Hitler. I Fiende ved porten får vi ta del i historien til en av de mange sovjetiske heltene fra slaget. Filmen er basert på den virkelige snikskytteren Vassily Zaitsev (Jude Law) fra Ural og hvordan han ble utnyttet av propagandaoffiseren Danilov (Joseph Fiennes) som en helt for å holde moralen oppe hos de dårlig utstyrte sovjeterne.

For Zaitsev kan skyte veldig godt. Faktisk så godt at tyskerne sender bud på den iskalde major König (Ed Harris) for å bli kvitt den brysomme snikskytteren til fienden. Dermed er det duket for en kamp i kampen mellom de to skytterne. I tillegg blir Danilov og Zaitsev forelsket i samme kvinne, den vakre Tania (Rachel Weisz). En rivalisering som danner en ny kamp i kampen.

Fiende ved porten er en krigsfilm med intense kamphandlinger. Særlig duellene mellom den iskalde König og Zaitsev i den rykende ruinhaugen i Stalingrad er bra utført. De er gjort med stor bravur og enda større budsjett. Dessverre er ikke nok penger brukt på manuset.

Dette er en film om helten Zaitsev. Selv om Annaud har forsøkt å utstyre ham med noen menneskelige svakheter som manglende selvtillit og tretthet, forblir han en helteskikkelse. Law makter heller ikke å finne frem til det mer menneskelige i ham. Harris som den iskalde König har dessverre ikke fått så mye å jobbe med, og ender opp som en stereotypisk nazistisk adelsmann som er iskald til det siste.

At dette skulle være den ultimate Stalingrad-filmen, eller den beste europeiske krigsfilmen noensinne, er kun oppsinn. De tyske filmene Stalingrad og Das Boot er begge langt bedre. Det formelig skinner igjennom at denne filmen kostet 700 millioner kroner, noe som skal være det meste en europeisk film har kostet.

Men Annaud vil at den skal være Det Store Krigseposet, og det er den absolutt ikke. regissøren ønsker å si så veldig mye om krig, kjærlighet og menneskets natur. Dessverre blir det for mye. Han klarer nemlig ikke å samle det han forsøker å si. Dermed ender filmen med å sprike i alle mulige retninger.
, og det er den absolutt ikke. regissøren ønsker å si så veldig mye om krig, kjærlighet og menneskets natur. Dessverre blir det for mye. Han klarer nemlig ikke å samle det han forsøker å si. Dermed ender filmen med å sprike i alle mulige retninger.


Olav Ljone Skogaas





submit to reddit







Siste saker

Deep Purple: De gamle er fortsatt eldst!

Fremmed Rase: «Det e’ så varmt inn hær!»

Løkki: Hva norsk musikk trenger akkurat nå.

Christer Torjussen: Norges svar på Louis CK

Wallmans Oslo: Rockin'

Kris Kristofferson: "More country for old men"