Eels: Electro-shock Blues
Noen svært få plater er så fine at man som anmelder kvier seg. Hvor begynner man, liksom?
Eels er bare to: Butch, som spiller trommer og synger. E, som gjør alt det andre som skal til for å lage pop. For to år siden ga de ut et album jeg uten snev av tvil utropte til Årets pop-plate; "Beautiful Freak". "Electro-shock Blues" er, tro det eller ei, like fin.
Jeg veit ikke helt hva de gjør med lyden, men ingen andre låter sånn. Det er kanskje noe med orgelet, eller kanskje de ekstremt overstyrte gitarene, de sofistikerte strykearrangementene. Oppå det hele synger de like fint som medlemmene i Golden Smog.
Men først og fremst handler det om låtskriving i ultraklassen. Harmoniene er helt streite eller ganske så utenom men såfort du har hørt sangen èn gang veit du at akkurat den melodinja, akkurat den den kunne ikke fått følge av noe annet enn akkurat den akkorden! Yes!
Det er slikt som kalles genialt, trur jeg.
Eels er et godt stykke unna midt-i-gata-pop. Likevel er de umiddelbart hektende. Stoler du ikke på meg? Be om å få høre "3 Speed" så tenker jeg du klapper igjen.
Del på Facebook | Del på Bluesky