Puls 21.03.01


( )


Max Nagl Quartet
Max Nagl Quintet
Mélange À Trois
Café Electric
November
Distr.: MusikkLosen

Tips noen om denne saken

Sammenlign pris på Max Nagl Quartet
Max Nagl Quintet - Mélange À Trois
Café Electric
(Kelkoo)

Søk etter Max Nagl Quartet
Max Nagl Quintet: Mélange À Trois
Café Electric på Amazon.com


Les også





Kalender



Max Nagl Quartet: Mélange À Trois
Max Nagl Quintet: Café Electric

En av de mange fordelene med å anmelde musikk, er at det fra tid til annen dukker opp musikk, musikanter og plateselskaper/formidlere man aldri har hørt om tidligere. Møtet med den østerrikske saksofonisten, klarinettisten, komponisten og bandlederen Max Nagl og selskapet hans, November, er en slik opplevelse - en opplevelse som vil bli huska lenge av mange årsaker.

Max Nagl blei født i 1960 i en liten landsby nord i Østerrike og fant tidlig fram til en klarinett i stedet for slalåmski. Veien var ikke lang til saksofonen og studier ved konservatoriet i Wien.

I tillegg til studier innenfor en rekke musikkrelaterte fag, har Nagls begeistring for film og ymse filmatiske uttrykk vært sterk og vedvarende - filmlegender som Fellini, Godard, Fassbinder, Jarmush og Wong Kar-Wei er alle blant hans største inspiratorer.

Det er ikke bare det profesjonelle film-miljøet som har tiltrukket Nagl - tidligere brukte han å gå på loppemarkeder for å kjøpe folks Super-8-filmer, redigere dem og så spille levende musikk til dem!

Det sier seg vel nesten sjøl at dette er en herre med en spesiell og original tilnærmingsmåte til det han holder på med og bevisene på det står nærmerst i kø på disse to utgivelsene.

Kvartetten, som spiller på den første utgivelsen, består i tillegg til han sjøl på saksofoner samt melodika og med ansvar for diverse samplinger, av den franske perkusjonisten og vokalisten Patrice Héral - som mange vil huske fra samarbeid med Arild Andersen de seineste åra -, fiolinisten Joanna Lewis og pianisten og cembalisten Josef Novotny.

Innspillinga er gjort i 1997 - etter at bandet hadde eksistert i to år - og består i utgangspunktet av musikk ment som lydfølge til en film Nagl sjøl laga under et kort opphold i Spania. Etterhvert utvikla musikken seg på sine egne premisser med masse spontanitet og humor og med ingredienser av alt fra polka, vals, tango - Fellini og Morricone høres tydelig.

Siden 1998, da Café Electric så dagens lys, har kvartetten blitt kvintett gjennom innlemmelsen av bassisten Achim Tang. Nok en gang står film sentralt som inspirasjon - stumfilm fra 1920-tallet for å være eksakt og med mange sterke kvinner - de såkalte femmes fatales - i sentrum.


( )

Også denne gangen benytter Nagl seg hemningsløst av alle mulige slags sjangre - tango, vals, irsk tradisjonsmusikk og selvsagt de fleste avskygninger av jazzen - improvisasjon er hele tida sentralt for Nagl og hans medsammensvorne. Her er det mye entuasiasme og humør og få regler - i alle fall ingen som ikke kan brytes! Så snart en tror at musikken er stramt arrangert, så slippes tøylene og de frie ekskursjonene er i gang og vice versa.

Dette er altså musikk og musikanter som stort sett kommer fra helt nye sfærer for meg. Det gjør så absolutt dette til en flott opplevelse - spesielt når musikken er så original og tildels virtuos. I tillegg er innpakningene til plateselskapet November noe helt for seg sjøl. Estetisk sett er de kanskje de flotteste jeg har støtt på med en kunstnerisk eleganse jeg ikke vet hva jeg skal sammenlikne med og fysisk sett er omslagene, utført i stiv, hard papp, også i en klasse helt for seg sjøl. Dette har med andre ord vært et vakkert møte på alle måter.


Tor Hammerø





submit to reddit







Siste saker

Lars Kolberg: Sort Blod

Summoning: With Doom We Come

Westhagen: Time To Leave Things Behind

Deep Purple: De gamle er fortsatt eldst!

Fremmed Rase: «Det e’ så varmt inn hær!»

Løkki: Hva norsk musikk trenger akkurat nå.